onsdag 31. desember 2008

På'n igjen...

Det har blitt en liten pause i blogginga i forbindelse med forberedelser til og feiring av jul - men nå er jeg god og mett, og har hatt noen dager på å komme til krefter igjen, så nå er det på'n igjen! Tankene går til hva 2009 vil bringe...

For min egen del starter året med et utviklingsprosjekt på PPU-studiet. Etter en høst med stadige kommentarer om at "jeg har ikke helt greid å sette meg inn i sånne dattagreier enda" og "så mye teksniske ting du kan" så har jeg funnet ut at jeg får ta utfordringen i Abelia-rapporten på alvor og forsøke å inspirere mine medstudenter til å lære seg litt mer om pedagogisk bruk av "ny teknologi". Har valgt å kalle det et inspirasjonsseminar, som skal gå av stabelen 10. januar - det blir spennende! Romjula og nyåret går med til planlegging og forundersøkelser.

Fra medio januar skal jeg på rehabilitering i fire uker på Jeløy kurbad, nok et spennende prosjekt å se frem mot. Deretter er det vel litt opp til NAV hva våren og resten av året bringer... Satser på å fullføre PPU i løpet av vårsemesteret, og kanskje gå i gang med noe kursutvikling på egenhånd i tillegg. Et spennende år blir det uansett!

søndag 7. desember 2008

Databasert undervisning i 1988

Norge rundt og rundt hadde i dag et innslag fra 1988 om bruk av interaktive dataprogrammer til undervisning. "Dette er fremtida" får en annet innhold når det blir sett i "fremtida". - Kan bli spennende å se tilbake på alt det vi skriver om nå om 20 år :-)
(Dere må spole litt frem i programmet for å komme til innslaget - NRK har visst ikke klart å lage pekere direkte til stedet i filmen man vil vise til, men det kommer vel der og etterhvert.)

Videoforklaring med Camtasia

Hjelp! Jeg har forsøkt meg på å lage en video med Camtasia - jeg HATER å høre min egen stemme i opptak! Men etter en høst fyllt av nye utfordringer når det gjelderny teknologi og blottlegging av egne tanker på nett, så får jeg vel kaste meg ut i dette også.

Jeg har laget en kort forklaring om hvordan man kan bruke MS Word 2007 til å skrive bloggginnlegg, med de fordelene det gir i forhold til større skriveområde, stavekontroll osv.

video
For et første forsøk er det vel godkjent? Ikke atdet ikke er nok å pirke på som kunne vært bedre:
  • Jeg nevner ikke i presentasjonen at dette bare gjelder MS Word 2007, ikke tidligere utgaver. Jeg hadde også tenkt å nevne at dette fungerer på samme måten i Google Docs, og sjekke om det er mulig i OpenOffice etc - det glemte jeg.
  • Flere steder er lyden blitt hakkete etter at jeg har klippet vekk krmting og harking, her burde jeg sikkert lest inn ny lyd.
  • Avslutningen er mildt sagt brå.
  • Vinduet ble heller lite når jeg publiserer det her i bloggen.
  • +++
Konklusjon: Bedre lykke neste gang?

tirsdag 2. desember 2008

SlideShare

Nok en gang har jeg testet ut en ny tekonologi - i hvert fall er den ny for meg :) Denne gang er det SlideShare som fått æren av å stå i sentrum for noe av min tidsforbruk på nett. Her som de fleste andre nettsteder renner det over av muligheter for å surre seg helt bort - se en interessant presentasjon, følg en lenke fra denne og neste og før du vet dethar det gått alt for lang tid...

SlideShare som på YouTube og andre fildelingsnettsteder kan jeg søke på temaer som interesserer meg, eller bare kikke på de nyeste eller mest populære. Som lærer på Medier og kommunikajson fant på et par minutter flere presentasjoner jeg kunne tenke meg å bruke i undervisningen - og dermed spare meg flere timers arbeid med å lage egne presentasjoner. Jeg vil tro både Skolenettet og NDLA vil kunne knytte til seg mange nyttige ressurser her (selv om jeg ser faren for å lenke seg opp til fagstoff man ikke slev administrerer, det er jo opp til produsentene av presentasjonene å redigere eller slette stoffet når det passer dem).

Men som nyskjerrig på nye teknologier holdt det selvfølgelig ikke bare å kikke på andres presentasjoner, jeg måtte også forsøke mg på å lage en selv. En skule tro at etter flere års erfaring som lærer lå harddisken full av potensielle PowerPoint-presentasjoner å velge fra, men jeg oppdaget raskt at min metode ikke er utviklet for at mine presentasjoner skal stå for seg selv. De fleste ville rett og slett ikke gi noen mening uten muntlig fremføring ved siden av, noe SlideShare ikke har funksjonalitet for. (I hvert fall ikke som jeg har funnet.)

Dette er i mine øyne en svakhet i våre opplegg som de er i dag. Jeg har flere ganger henvist elever som av en eller annen grunn ikke har vært tilstede i en time til å se på presentasjonene som ble bruk for å få med seg hva som er gjennomgått. Dette er langt fra en god løsning, fordi ingen vil kunne forstå stoffet basert på noen kryptiske diagrammer, uten å få dem forklart. Disse presentasjonene egner seg god som støtte til foredrag- eller samtaleundervisning, men ikke som lærestoff i seg selv. Ideelt sett burde det vel foreligge to eksemplarer av hver presentasjon - med og uten utfyllende skriftlige kommentarer. Her ligger vel en av utfordringene i forhold til å skille mellom blended learning og ren nettbasert undervisning - men mer om om det en annen gang...

Jeg har i det siste sett at flere foredragsholdere legger ut sine presentasjoner i bloggene sine etter endt seminar, og jeg må innrømme at jeg av og til har spurt meg selv hvem som er målgruppen for dette? Dersom målgruppen er deltakerne på seminaret kan jeg forstå poenget - for dem er dette å bertakte so met referat fra dagen i stikkordsform. For oss andre blogglesere stiller saken seg anderledes - vi mangler i stor grad bakgrunnsinformasjonen som skal til for å forstå innholdet i presentasjonene.

Så med dette i bakhodet valgte jeg å gjøre en del redigering i en presentasjon jeg hadde liggende sånn at den per i dag fremstår (forhåpentligvis) som en selvstendig enhet med informasjon om bruk av blits på kompaktkameraer:

Bruk av blits på kompaktkamera
View SlideShare presentation or Upload your own. (tags: flash photo)


Presentasjonen kan også sees på SlideShares sider.

lørdag 29. november 2008

Min bloggliste

Jeg var på PPU-samling i går. Der fikk jeg en forespørsel i går om å dele lenker til blogger etc som er relevante for oss. Lat som jeg er gidder jeg ikke å skrive ned hele lista, så nå har jeg importert min bloggliste fra Google leser. Det er etterhvert blitt mye her, og jeg skal ikke påstå jeg leser alt - da ville jeg trolig ikke få tid til noe annet, men jeg skummer alle overskrifter og leser det som er interessant.

Er det noe som mangler på leselista mi? Gi meg beskjed!

søndag 23. november 2008

Deling?

Skal vi lærere dele opplegg og ideer fritt på internett? Og hvis vi skal det, er NDLA det rette stedet? Kan deling gi bedre differensiering i skolen? Debatten går heftig for tida, og jeg gjør meg som mange andre noen tanker...

Det er vel greit først som sist å stå frem som en stor tilhenger av deling - enten det skjer på internett, over kaffekoppen på lærerværelset eller en annen måte. Jeg hadde verken kapasitet eller kunnskap nok til å kunne tilby elevene mine et fullstendig læreverk basert på PPT'er og word-dokumenter da jeg var i jobb, og lærebøker prioriterte ikke skolen / avdelingen å kjøpe inn. det var en lykke å kunne "stjele" litt fra lærere med mer erfaring enn meg selv. Men samtidig ble dette en tvangstrøye, jeg måtte følge de oppleggene som lå der - selv om jeg ikke alltid var enig i fremstillingsmåten. Med tilgang til mer kvalitetssikret stoff på nett, ville kanske situasjonen blitt mer fleksibel.

Nå er jeg i en annen sistuasjon, jeg kan ikke lenger jobbe som lærer i et klasserom. Tanken har surret rundt muligheten for å undervise nettbasert, men hvis alle skal dele alle opplegg fritt, hvordan skal jeg da kunne leve av å tilby det samme? På den andre siden, jeg fikk ikke betalt for å utvikle læremidler som PPT'er og kompendier da jeg jobbet i skolen, hvorfor skal jeg motsette meg å legge ut det samme stoffet gratis på NDLA? Utdanningsforbundet tror visst at skolene betaler lærere for sånt - måtte de leve lykkelig i den troen... (Utdanningsforbundet fraråder deling) Jeg håper NDLA vokser seg stort nok til å bli et reelt nyttig verktøy, uten av jeg av den grunn vil kvitte meg med læreboka som oppslagsverk.

Jeg hadde en gang en lærer som sa at det viktigste var ikke å lære alt, men å vite hvor jeg kunne finne den informasjonen jeg trengte til en hver tid. Om fagstoffet kommer fra NDLA, en lærebok eller fra Wikipedia er for meg egentlig likegyldig, så lenge elevene oppfatter stoffet som nyttig og interessant.

Flere bloggere har i løpet av dagen kommet med utspill om at deling kan gi rom for en mer differensiert opplæring. (F.eks. one size fits all? og blogger lenket fra denne.) Differensiering står mitt hjerte nært, og jeg led stadig under dårlig samvittighet for ikke å kunne følge opp hver enkelt elev så mye som jeg ønsket. Graderte opplegg er en spennende idé, og noe jeg gjerne skulle ha prøvd ut selv. Men hvem bestemmer hvem som havner i på hvilket nivå? Om jeg som lærer plasserer en elev på et nivå, er ikke det å stemple eleven som svak eller sterk? Og hvis elevene slev velger, hvordan unngår jeg elever som velger letteste utvei av latskap heller en faglig motgang? Da har jeg mer tro på en valgfrihet hvor elevene får velge mellom ulike metoder, men på samme faglige nivå, som beskrevet av Ingunn.

Dette innlegget ble litt i hytt og pine, i grunnen litt sånn jeg oppfatter hele debatten. Det er vel sånn det blir når alle skal si litt om alt - "the curse and the blessing of the internet". Enten det blir NDLA eller et annet nettsted, så ser jeg frem til en noe mer strukturert samling av råd og tips om undervisningsopplegg tilpasset norske forhold. Jeg følger nå et 50-talls blogger om IKT og undervisning og får masse gode tips, men jeg må innrømme at det meste går inn det ene øyet og ut det andre...

fredag 21. november 2008

Pedagogisk bruk av Web2.0

Jeg har i de siste ukene jobbet med modul 3 i kurset Læringssystemer, pedagogikk, teknnologi og innholdsproduksjon ved HiST. Temaet har vært Web2.0; hvilke teknologier som finnes og hvordan disse kan utnyttes i undervisningen. Jeg har i tidligere innlegg beskrevet flere teknologier hver for seg, og til dels også kommentert bruken av disse pedagogisk. Dette innlegget var tenkt som en oppsummering av de ulike teknologiene jeg har blitt kjent med og noen tanker rundt pedagogisk bruk av disse, men etter å ha deltatt på seminaret om Best Online Collaboration Tools for LearningCorporate Learning Trends and Innovation 2008) har jeg innsett at det er umulig å gjennomgå alt som finnes. Jeg prøver meg heller på en samling gode eksempler på bruk av Web2.0 i undervisning.

For meg har det vært nesten sjokkartet å oppleve at det er så mange mennesker der ute som er interessert i bruk av ny teknologi i undervisningen. Selv har jeg i et par år jobbet på en skole hvor jeg følte meg uglesett da jeg ba elevene bruke online tutorials i stedet for å produsere mine egne Powerpoint-presentasjoner. Da jeg forsøkte å bruke et forum i It'sLearning for å bygge opp en mini-wiki sammen med elevene, fikk jeg etter en stund høre fra elevene at andre lærere hadde uttalt at de ikke skjønte poenget med opplegget - ikke akkurat det som skal til for å inspirere elevene til innsats... Desto mer inspirerende å se at det finnes et stort nettverk av engasjerte nettlærere der ute! :-)

Wiki og blogg
Wiki er, ved siden av blogg, kanskje den teknologien som flest ser på som lettest å ta i bruk i undervisningen. Det er lett å se at en wiki kan brukes til å oppfordre til samarbeid elevene i mellom ved å fordele temaer eller faguttrykk som skal defineres og diskuteres i innlegg i wikien. Nils Håkon jobber på MK på Skedsmo videregående og har brukt Wikispaces i Vg2 mediekommunikasjon med stort hell. Elevene brukte wikien aktivt som oppslagsverk, og kommenterer og diskuterer hverandres innlegg. Jeg tror det å lage en wiki kan være en god måte å lære på, men det er også mulig å gjenbruke wikien i senere klasser, f.eks. kan neste års klasse bygge ut wikien med animasjoner eller videoer. Etter hvert har elevene på flere klassetrinn et fullstendig oppslagsverk de kan bruke i lang tid fremover.

Bloggen er også tatt i bruk på en del skoler. For de fleste handler det nok om å besvare oppgaver satt av læreren. Denne bloggen er et godt eksempel i så måte, de fleste innleggene mine kommer som svar på oppgaver. for en del elever kan det være inspirerende å skulle skrive noe som andre skal lese, for andre kan det være så skummelt at det kan være hemmende på lærelysten. Et alternativ kan være å bruke bloggsystemer som bare er tilgjengelige for klassen, Ann-Kristin Steinsvik har beskrevet et pedagogisk opplegg hvor hun bruker 21Classes.

Ellers ser jeg at mange studenter har tatt i bruk blogg som en måte å oppsummere teori mens de studerer. Motivasjonen her er nok først og fremst å jobbe seg gjennom fagstoffet for egen del, men bloggene kan også komme ande til gode. Selv går jeg også på PPU ved HiAK, og har bl.a. brukt Albertine Aabergets PPU-blogg som informasjonskilde. (Aaberget har også en aktiv blogg hvor hun beskriver mange gode opplegg i egen undervisning.)

Mer om interessant lesning om pedagogisk bruk om wiki og blogg:

Mikroblogging er så vidt jeg har forstått det siste store på markedet, med Twitter øverst på lista. Jeg har enda ikke funnet noen eksempler på mikroblogging bruk i undervisning i Norge, derimot har flere kommentert at de ikke helt skjønner poenget - jeg må innrømme hele konseptet virket absurd på meg da jeg logget meg inn ofr første gang for et par uker siden, men jeg ser jo at andre finner nyttig bruk av verktøyet, så det er vel bare å henge med å lære av andre. I bloggen It is Time to Tweak eLearning har "enzofsilva" samlet en del lenker om nettopp dette: Microblogging and Learning

Samarbeidsverktøy
I grunnen er jo hele konseptet bak Web2.0 samarbeid. Jeg velger likevel å samle noen typer verktøy under denne overskriften:

Prosjektstyringsverktøy vil i mine øyne være en god måte å strukturere hverdagen for en del elever som ikke helt har lært seg å styre egen tid. Dette beskriver jeg i et eget innlegg om hvor jeg bruker Zoho Projects som eksempel.

Tankekartverktøy som Mindomo og MindMeister har jeg stor tro på for å, om ikke løse, så i alle fall komme nærmere en løsning på et stort problem i skolen. På MK jobber elevene ofte i relativt store prosjekter. En stor utfordring for oss lærerne er at elevene får en idé og begynner å jobbe umiddelbart, for halvveis i prosjektet å se at de burde gjort ting annerledes. Vi har brukt mye tid å kreativitetsseminarer, og tvungen bruk av idemyldring. Dette er likevel begrenset vellykket, ikke minst fordi det er umulig å dra en hel klasse med i en felles idédugnad (noen tør ikke, andre er redde for å si noe dumt osv.) Tankekart på papir har vært brukt, men bare for enkeltelever eller små grupper. Å slippe alle elevene inn i samme tankekart samtidig, for å kunne legge til elementer nesten anonymt (navnet blinker akkurat i det endringen legges til) vil kunne være en måte å dra flere med i arbeidet. Jeg ser for meg at man viser tankekartet på storskjerm, og i tillegg på alle elevmaskinene, sånn at alle kan bygge videre på hverandres ideer. For å gi en "kick-start" kan læreren lage et skjelett å bygge ut i fra, som demonstrert i det tidligere kommentert seminaret Best Online Collaboration Tools for Learning. Her var hovedkategoriene på plass, mens resten av tankekartet ble bygget opp løpet av en drøy halvtime.



Dokumentdelingsverktøy er vel i første rekke utviklet for å brukes i næringslivet, men i for eksempel gruppearbeid der det skal leveres rapporter, kan jo systemer som GoogleDocs og ZohoDocs spare elevene masse "papirarbeid". Det foregår en diskusjon om hvorvidt lærere bør oppfordre sine elever til å bruke dette på bloggen Guttorm Hveem - IKT i læring i innlegget 18 års aldersgrense på Google accounts i Noreg?

Fildeling - video, PodCasts m.m.
Det ligger tusenvis av demonstrasjonsvideoer, podcast og andre nyttige ressurser som lærere kan ta i bruk i undervisningen. Det finnes vel knapt nok en så tøff jobb som å sette igang arbeidet i en klasse med tenåringer på mandag morgen. Å vise en video kan være en måte å vekke klassen, i tillegg til at det kan være faglig nyttig og inspirerende. Det å selv publisere eget arbeid og få tilbakemelding fra utenforstående er også god inspirasjon. Her er et eksempel på en film laget av elever på MK på Nesodden vgs.

Kommunikasjonsverktøy
MSN, Skype, andre chatte-, prate- og diskusjonsforum er nyttige verktøy i nettbasert undervisning, kanskje ikke fullt så naturlig å ta i bruk som en del av klasseromsundervisning - det er tross alt ikke noe poeng å skrive en melding når samarbeidspartneren sitter rett ved siden av. Selv har jeg som deltaker på nettbaserte kurs brukt diskusjonsforum og MSN mye i gruppearbeid med stort utbytte. Jeg har også god erfaring med konferanseverktøyet i It'sLearning, som fungerer som andre chatteprogrammer, men i tillegg tilbyr mulighet til å vise og samarbeide i dokumenter i samme vindu.

Går det an å gi en oppsummering av pedagogisk bruk av Web2.0?
- Jeg er faktisk svært usikker på det. Det er så mange muligheter der ute at en lærer alene rett og slett ikke har sjanse til å holde oversikten. Nye teknologier dukker opp i et sett, bare å vite hva som finnes vil være mer enn en fulltidsjobb, for ikke å snakke om å lære seg å bruke alt.

I tillegg tror jeg det er viktig å stoppe opp og tenke gjennom hvorfor vi ønsker å bruke et bestemt verktøy? Er det sånn at alt nytt er bra? Jeg leser i flere blogger at man tror at det å bruke dette eller det andre programmet kan være inspirerende for elevene. - Er det så enkelt at elevene blir inspirert av å se på en skjerm i stedet for en bok? Er vi ikke forbi det stadiet at datamaskinen er ny og spennende, jeg trodde alle ungdommer i dag tok den fullstendig for gitt jeg... Kanskje er det vi lærere synes er nytt og spennende hverdagskost for elevene våre? Så hva er det da vi ønsker å oppnå ved å ta i bruk all denne nye teknologien? Det blir vel opp til hver enkelt lærer, hvert enkelt fag og hver enkelt klasse hvilke behov vi har.

Jeg har vist noen eksempler her, det finnes mange flere. Utfordringen, sånn jeg ser det, er å klare å dele på kunnskapen om alt som finnes. Jeg savner et nettsted hvor lærere kan utveksle erfaringer med ulik teknologi og dele på gode opplegg tilpasset norske forhold. NDLA tilbyr etter hvert lærestoff på nett for en del fag, men når de presenterer tegneserier, hvorfor lenker de ikke også til ressurser som for eksempel GoAnimate?

mandag 17. november 2008

Corporate Learning Trends and Innovation 2008

Nå har jeg nettopp deltatt i et par seminarer om nettverktøy som en del av Corporate Learning Trends and Innovation 2008 som går denne uka. Vedlig interessant og innspirerende! Morsomt med å være live med hele verden :)

De to seminarene jeg har sett så langt:
25 Free Tools Every Learning Professional Should Have in their Toolbox
Best Online Collaboration Tools for Learning
- her jobbet alle i felleskap på en oversikt over tilgjengelige teknologier i et tankekart på MindMeister. Det blir vidre diskusjoner rundt dette i morgen - jeg gleder meg!

tirsdag 11. november 2008

YackPack

YackPack er et program for å prate sammen over nett, synkront eller asynkront.

Personer som er logget inn i samme "Yack" (=samtale) kan snakke sammen på samme måte som med gode gamle Walki-talkier: Du holder knappen inne når du vil snakke og slipper for å høre hva andre sier. Når du har opprettet en konto kan du lage så mange "Yack'er" du vil, og invitere folk til å bli med i samtalen. Jeg er litt usikker på hvorfor man skulle velge å bruke YackPack i stedet for mer etablerte Skype eller MSN for synkrone konferansesamtaler. Et poeng kan være at det så vidt jeg har forstått bare er mulig for en person å snakke av gangen, det blir veldig lett til at man prater i munnen på hverandre i vanlige konferansesamtaler.

Det er også mulig å sende muntlige beskjeder til hverandre asynkront. Da kan den som mottar meldingene høre på dem når det passer. Jeg tror dette kan være nyttig for elever som har store skrivevansker: Å levere oppgaver muntlig har hittil vært ensbetydende med å så ansikt til ansikt med læreren, noe som kan være skummelt nok i seg selv. Å kunne snakke inn svar på oppgaver i eget tempo, og få tilbakemeldinger fra læreren på samme tid og måte som resten av klassen kan være positivt.

YackPack har laget en video hvor de snakker om hvordan produktet kan brukes i skolen. Et interessant bruksområde kan være fremmedspråkopplæringen, hvor hver enkelt elev kan får tilbakemelding på uttale m.m.

Det er også mulig å legge til en widget på f.eks. en blogg. Jeg er ikke helt sikker på nytteverdien av dette, men har forsøkt meg likevel. Dersom du har lyst til å se hvordan dette fungerer kan du prøve nederst til høyre på denne siden.

Noen tanker om RSS

Jeg er relativt ny når det gjelder å bruke RSS, jeg har ikke trodd jeg har hatt noe behov for det før. Men da jeg begynte på faget Læringssystemer, pedagogikk, tekn. og innholdsprod ved HiST i høst og alle studentene skulle legge ut sine refleksjoner i bloggerfant jeg ut at det var på tide. Det ble rett og slett for tidkrevende å sjekke alles blogger hver dag, da er det bedre å få nye innlegg tilsendt automatisk.
Første forsøk var å laste ned en RSS-leser som ble lagt inn i nettleseren på den stasjonære maskina mi. Det fungerte forsåvidt greit, men siden jeg også bruker en bærebar maskin, ble det krøll i hvilke innlegg jeg hadde lest og ikke. Dermed ble det interessant å se på nettbaserte løsninger.

En medstudent på PPU tipset meg om Netvibes.com. Nils Håkon bruker ikke bare dette for sin egen del, men også i undervisningen: Siden alle elevene har egne blogger som de bruker i undervisningen og i tillegg skal følge med og kommentere hverandres blogger, kan det for bli uoversiktlig. Løsningen er en åpen Netvibes-side med oversikt over alle bloggene i klassen. Denne siden fungerer som en portal for både lærer og elever.

Selv ble jeg frustrert over at noe av funksjonaliteten i Netvibes var ustabil. Noen innlegg ble markert til ulest to døgn etter at jeg hadde lest dem - da er jo hele poenget borte! I tillegg tok det lang tid fra et blogginnlegg ble publisert til jeg fikk beskjed (lang tid er et relativ begrep på nett, les: ca et døgn). Oppsettet på siden med bokser som flyter rundt passet heller ikke mitt skjematiske hode, så nå er jeg over på Google Leser.

Google Leser er jeg så langt svært godt fornøyd med. Jeg har en venstremeny hvor jeg kan legge inn abonnementer i mapper etter tema, og et hovedvindu jeg leser i - oversiktlig og ryddig. Det tar toppen et par timer fra et innlegg publiseres til jeg har beskjed i leseren, og jeg ser rask (og riktig) hvilke innlegg som er lest. En funksjon jeg er blitt veldig glad i er "søk" - om jeg har lest noe interessant, men ikke husker hvor, er den til god hjelp.

Ulike lesere har ulike målgrupper. For meg personlig passer Google Leser bra, men som portal for en hel klasse vil jeg tro Netvibes gjør en bedre jobb. Det gjelder vel med RSS-lesere som med det meste, å lære verktøyene godt nok å kjenne til å velge ut det mest nyttige til den aktuelle situasjonen man befinner seg i.

mandag 10. november 2008

Jeg slutter her... (på blogg.no)

..og fortsetter på Blogger: ki-mj.blogspot.com/ Grunnen er ganske enkelt bedre funksjonalitet på Blogger :)

Ny blogg

Hittil har jeg blogget på blogg.no, men nå har jeg sett meg lei på å høre om alle funksjoner som finnes her på Blogger som jeg ikke har tilgang til, så her er jeg. Er du interessert i å lese det jeg har skrevet tidligere kan du se på lmsped.blogg.no.

mandag 3. november 2008

Zoho Projects

Som en del av faget Læringssystemer, pedagogikk, tekn. og innholdsprod ved HiST skal vi studentene i fellesskap bygge opp en ressursbank over Web2.0 tjenester i vårt interne diskusjonsforum. Jeg velger å legge innleggene mine ut her i tillegg, dette er det første:
Zoho.com har en del av de samme tjenestene som Google, bl.a. kan man lage tekstdokumenter, regneark, presentasjoner, kalender o.s.v.  Tjenestene er i utgangspunktet gratis, men det er mulig å betale for mer avanserte eller utvidede versjoner av noen av tjenestene. Den tjenesten jeg skal skrive om her er Zoho Projects.
Zoho Projects
Zoho.com

Det finnes mange prosjektstyringsprogrammer, både på nett og på maskinnivå. Fordelen med å bruke en tjeneste som ligger på nett er at alle prosjektdeltakerne kan har tilgang når og hvor som helst. Det er heller ikke til å komme utenom at det kan være dyrt å kjøpe for eksempel MS Office Projects. Zoho Projects er delvis gratis, d.v.s. at hver bruker kan opprette et prosjekt gratis og invitere andre deltakere til prosjektet. Dersom man vil opprette flere prosjekter koster det penger - med mindre du oppretter en ny bruker ;) Betalversjonene gir også tilgang til noe mer funksjonalitet.

Det er noen funksjoner jeg krever av et prosjektstyringsprogram:
  • Det må være mulig å legge til flere brukere.
  • Det må være mulig å legge til møter og møtedeltakere.
  • Det må være mulig å legge til oppgaver og tidsfrister for disse.
  • Det må være mulig å dele dokumenter.
  • Det må være mulig å få en oversikt over hvem som er ansvarlig for hvilke oppgaver.
  • Det bør være mulig å legge inn milepæler, og tilordne oppgaver til disse.
  • Det bør være mulig å sende beskjeder om oppgaver, møter og lignende til aktuelle deltakere.

Andre ting som er "kjekt å ha" er:
  • Mulighet til å registrere timeforbruk.
  • Mulighet til å legge inn beskjeder prosjektdeltakerne i mellom.
  • Mulighet til å ta ut rapporter.

Zoho Projects tilbyr alt dette i et lettfattelig og oversiktlig brukergrensesnitt. Når man logger seg inn på siden får man opp "dashboard" som med en rask kikk gir oversikt over hva som er planlagt av møter og lignende i kommende uke, nylig opplastede dokumenter, siste innlegg og kommentarer i diskusjonsforumet og en liste over de siste aktivitetene i prosjektet.

Zoho Projects
Nye oppgaver, oppgavelister, milepæler, møter, deltakere eller foruminnlegg m.m. legges raskt inn ved et enkelt klikk på lenken "Quick Create" øverst til høyre i bildet. Det er også mulig for eksempel å krysse av for at møtedeltakere skal motta en e-post som varsler om møtet umiddelbart og som en påminnelse før møtet. Alternativt kan du bruke menyen på toppen av sida til å komme inn på oversikter over de ulike funksjonene. Her er et eksempel på min "My home":
Zoho Projects

Ulike fargekoder angir om fristen er utgått, nært forestående eller lenger frem i tid. Jeg kan også registrere om en aktivitet delvis er utført (%). Det er i øyeblikket ikke lagt inn noen milepæler eller møter.

Pedagogisk bruk av prosjektstyringsprogrammer
Med KL06 kom et nytt fag inn i videregående opplæring: Prosjekt til fordypning. Faget skal gi eleven mulighet til å fordype seg i interesseområder på et høyere nivå enn i de andre timene, for eksempel kan Vg1 elever velge fagmål fra Vg2 eller Vg3 læreplanen. Eleven skal jobbe etter en prosjektmetode. Det er en stor utfordring for mange elever å selv skulle planlegge og disponere egen tid. Selv har jeg vært med på å utvikle word-maler som elevene kunne skulle bruke til prosjektplanlegging. Dette har fungert heller dårlig; elevene fyller ut skjemaene, leverer en kopi til lærer og så ligger word-dokumentet der ubrukt resten av perioden.

Jeg tror mange elever vil finne det mer motiverende å bruke et prosjektstyringsprogram som for eksempel Zoho Projects. Mens et word-dokument fort blir et statisk dokument på en enkelt datamaskin vil en sånn nettside være levende, og dermed forhåpentligvis mer motiverende å bruke. Jeg tror også mange elever vil se nytten av å kunne skrive timelister - en av de største kildene til krangel innad i gruppene er at noen elever opplever at andre elever gjør mindre enn dem selv, og at det dermed er urettferdig at de skal få like mye av æren (og like gode karakterer). Ved å skrive timelister kan dette dokumenteres og dermed tas opp på en ryddig måte.

På Medier og kommunikasjon som jeg har erfaring fra jobber elevene mye i prosjekter også i andre fag, jeg regner med at det også gjelder andre fagområder. Jeg tror derfor Zoho Projects vil være et godt verktøy i mange fag.

Det finnes som nevnt mange andre prosjektstyringsprogrammer på nett. Jeg har ikke selv testet ut så mange av disse, men kan vise til artikkelen Top 10 Best Free Online Projects Management Application Services som gir Zoho Projects på andreplass.

søndag 2. november 2008

Delicious.com - igjen

Jeg har den siste uka testet ut litt flere funksjoner på Delicious.com.

Først og fremst har jeg begynt å bygge et nettverk. En utfordring her er jo at jeg ikke går rundt og vet brukernavnene til de personene jeg tror det ville være interessant utveksle resurser med, men det går jo an å gjette litt. Mange bruker samme brukernavn flere steder, og da er det jo bare å prøve seg frem. Selv har jeg etter hvert gjort en del av mine bokmerker offentlige (delicious.com/klumpen) og noen har da valgt å få se på dem og :)

Det neste spørsmålet er stiller meg er om dette er noe kan jeg kan ha nytte av i egen undervisning? Jeg tror det er litt avhengig av modenheten i den aktuelle elevgruppa. På den ene sida kan det være enklest å bruke lenkesamlingen i It'sLearning, så ligger alt samlet og det er lettere å få oversikt for elevene. Det gir meg også til en kontrollmulighet å kunne se hvilke elever som i det minste har vært inne på sida som viser den aktuelle lenka. på den andre sida kan det jo være nyttig for elevene å lærer å bruke sosiale bokmerker, det å lære seg å "tagge" fornuftig kan i seg selv være nyttig kunnskap. Jeg tror også terskelen for at elever publiserer egne lenker de mener er aktuelle er lavere på Delicious.com enn i It'sLearning, spesielt dersom vi legger til "bookmarkleten" i nettleseren på skolemaskinene. En annen fordel med å bruke noe som ligger åpen på internett er muligheten til å se på temaer tverrfaglig (i motsetning til lenker på enkelte fagsider) og kontinuitet i form av å ha tilgang til de samme lenkene hele skolegangen og evt. senere i nye studier og jobb (i It'sLearning mister elevene stort sett tilgang etter endt skoleår).

Et alternativ er jo å bruke en kombinasjon av lenker i It'sLearning og i Delicious.com: Dersom det er nettsteder med viktig obligatorisk fagstoff publiseres lenken til disse begge steder, dersom det er lenker til fordypningsstoff, artikler som ligger litt på siden av tema o.l. publiseres disse bare på Delicious.com. Dette er jo en metode som krever gangske mye av læreren, men som kan gi et stort utbytte dersom man har aktive og interesserte elever.

mandag 27. oktober 2008

Erfaringer med digitale tester så langt

Erfaringer med digitale tester så langt

Jeg har nå hatt en digital test laget i It'slearning liggende ute for utprøving på fagsidene til Læringssystemer, pedagogikk, tekn. og innholdsprod ved HiST i ca tre uker. Dette innlegget blir en oppsummering av tanker og erfaringer med bruk av digitale tester så langt, og refleksjoner over kommentarene jeg har fått fra mine medstudenter.

finnparRefleksjoner rundt egen test:
Jeg valgte å lage en test om bildekunnskap for elever på medier og kommunikasjon. De personene som har forsøkt seg på testen er medstudenter med til dels helt andre fagfelt, noe som nok har satt visse begrensninger i forhold til å kunne få tilbakemeldinger på innholdet i testen. (Jeg har dessverre ikke hatt anledning til å prøve ut testen på den faktiske målgruppen.)

På den tekniske siden var jeg opptatt av å prøve ut de ulike spørsmålsmulighetene som er tilgjengelige i den nye testfunksjonen i It'sLearning. Jeg har fått en del kommentarer på at noen av finn par oppgavene ble vanskelige å svare på fordi noen av alternativene ikke vistes på skjermen (se figur til høyre). Dette kunne kanskje rette opp til en viss grad ved å gjøre bildene mindre. På den andre side er det begrenset hvor små bilde bør være, det skal jo være mulig å gjenkjenne bestemte teknikker og kjennetegn. I eksempelet her er nok Guernica av Picasso gjengitt for lite til at man kjenner det igjen uten å være svært kunstinteressert.


Hva er mulighetene for å bruke digitale tester i min egen undervisning?
I utgangspunktet tenkte jeg på digitale tester som rene flervalgstester som kunne brukes til å teste elevenes evne til å pugge teori, først og fremst lære seg definisjoner på faguttrykk. Arbeidet med digitale tester de siste ukene har gitt meg innsikt i andre bruksområder:

  • Ulike spørsmålstyper og -formuleringer gir mulighet til å teste mer enn bare ren gjengivelse av faktakunnskaper, jmf. innlegget mitt Eksempel på et testspørsmål jeg er ganske fornøyd med ;).
  • Tester kan brukes både formativt og summativt. Å gi oppgaver som elevene må jobbe med, f.eks. finne kilder i på nett eller i bøker for å svare på kan være mer motiverende for en del elever enn å bare få  beskjed om å gjøre oppsummeringsspørsmål i boka. ?Mange elever i dag stritter i mot bare læreren nevner at de skal åpne boka! Spesielt elever med lese- og skrivevansker er ofte mye mer motivert til å jobbe med datamaskin enn med en tradisjonell fagbok.
  • Muligheten til å legge inn kommentarer i forbindelse med hver spørsmål gjør at at tester også godt kan brukes til å formidle fagstoff. Jeg ser for meg spesielt å bruke forklarende tester i forbindlese med repetisjon av fagstoff: Dersom eleven svarer rett på et spørsmål får hun en bekreftelse på dette, er svaret feil får hun enten en tekst som forklarer hva som er rett eller en henvisning til hvor man kan lese mer om temaet. (Dette vil jeg skrive mer om og eksemplifisere i en PPU-oppgave i løpet av vinteren. Jeg vil publisere den her når den er klar.)

Konklusjon?
Det her vært spennende å se på nye muligheter for bruk av digitale tester, jeg har helt klart fått mange nye ideer jeg gleder meg til å ta i bruk på egne elever. Spesielt er jeg interessert i å jobbe videre med å utvikle metoder for å få elever som har "leseskrekk" og som synes teori er kjedelig til å bli mer engasjerte. Forhåpentlig kan jeg ved hjelp av digitale tester og andre teknikker få dem til å forstå at teorien er et nyttig og nødvendig hjelpemiddel når de skal utvikle egne medieprodukter i fremtiden.
 

Én kommentar

Svend Andreas Horgen

18.nov.2008 kl.12:47
Fin oppsummering og flott at du er interessert i å lære mer om digitale tester! Et lite tips på tampen: På min egen blogg legger jeg jevnlig ut en del tips i en egen tipsserie: gjemmesiden.blogspot.com/search/label/Tipsserie1

Du har sett en del av dette før fra lærestoffet, men det kan også komme en del interessante kommentarer. Følg med om du vil.
 

torsdag 23. oktober 2008

Fant en video med et interessant foredrag

Videoen varer en drøy time, men den er verdt å se for alle som er interessert i Web2.0 teknologier brukt i undervisningen.

A Portal to Media Literacy
av Dr. Michael Wesch:

Web2.0? - Oppsummering: Sunn skepsis eller paranoia?

Jeg kunne ha skrevet om mange flere Web2.0 teknologier, men jeg synes det begynner å utvikle seg et mønster. Jeg er skeptisk til sikkerheten, jeg er usikker på hvem som får tilgang til informasjonen jeg legger ut om meg selv og hva de kan gjøre med det. Spørsmålet blir vel hvor grensa mellom en sunn skepsis og paranoia går?

Jeg husker da jeg satt på skolen i mattetimene og skulle løse oppgaver. Matte var favorittfag og jeg var blant de beste i klassen. Likevel, det verste jeg visste var når læreren begynte å gå rundt i klasserommet og se på hva vi jobbet med. Jeg svettet, ble kvalm og la meg over kladde boka så han ikke skulle se. Tanken på at noen skulle se om jeg gjorde noe feil var rett og slett grusom. Jeg måtte se om jeg fikk det til, sjekke fasit og evt. finne ut selv hva som var feil før noen fikk "kikke meg over skuldra". Senere, da jeg gikk på universitetet, ble vi tvunget til å kommentere hverandres arbeider underveis, jeg hata det, men det er jo ikke tvil om at det ga mye god læring. Og nå sist får jeg altså beskjed om å legge ut alle refleksjonene mine i en blogg som ikke bare er tilgjengelig for de andre studentene i gruppa, men hvem som helst!

OK, jeg innrømmer at i hvert fall noe av dette grenser noe paranoia, og for å være ærlig er jeg ganske stolt av meg selv som klarer å holde denne bloggen gående! Men for å komme tilbake til poenget: Balansegangen mellom å hive seg på alt nytt og kult, og frenestisk holde fast på det trygge og gamle kjente er vanskelig. Jeg vet rett og slett ikke hvor grensa går, men jeg er ganske sikker på at den går på forskjellige steder for forskjellige mennesker. Jeg er også ganske sikker på at grensene flytter selg hele tida; det er bare noen få år siden mora mi ikke ville skrive personlige hilsener på e-post, nå holder hun kontakt med de fleste vennene sine på den måten. Selv tror jeg at jeg vil fortsette å være noe tilbakeholden, samtidig som jeg alltid er nysgjerrig på nye ting. Om jeg blir en fast blogger, eller om jeg bytter ut MSOffice med GoogleDocs gjenstår å se.

onsdag 22. oktober 2008

Web2.0? - Sosiale bokmerker

Delicious.com er noe jeg fant for bare noen dager siden, så jeg har ikke brukt den så mye, men så langt er jeg svært positiv til opplegget.

Det første jeg gjorde var å sette i gang med storopprydning i favorittene mine: Jeg hadde en gammel bærbar PC, en ny stasjonær PC og inntil nylig hadde jeg en bærbar Mac på jobben. Jeg har tidligere eksportert og importert favoritter fra gamle til nye maskiner, men siden jeg nå har hatt så mange jeg har brukt parallelt så har det blitt en del dobbeltføring. Som om ikke det var nok har jeg brukt forskjellige nettlesere, og har favoritter både i IE, FireFox og Opera. For å si det mildt - det var ikke helt enkelt å finne frem til hvor jeg hadde tatt vare på hvilken favoritt når jeg trengte det. Så da jeg oppretten en konto på delicious.com og fikk spørsmål om jeg ville laste opp favorittene mine dit var saken klar. Jeg gikk gjennom alle maskinene, lastet opp favoritter - og kunne velge å ikke laste opp på nytt de som lå der fra før :) Resultatet var en liste på drøyt 200 lenker.

Neste stopp var å gå gjennom - jeg reduserte kjapt til drøyt 100 lenker ved å slette alle de lenkene som var lagt til av forkjellige tjenere, nettlesere o.s.v. Deretter gjorde jeg en tabbe: Jeg gikk gjennom alle lenkene for å tagge dem - og det gjorde jeg med norske ord. Ser i ettertid at det ville vært fornuftig å bruke engelsk (eller aller helst begge deler), men det får bli i neste runde...

Nå kunne jeg selvfølgelig velge å laste alt dette ned til de enkelte maskinene igjen, men siden jeg bruker så mange forskjellige så tror jeg faktisk det er enklere å bare forholde seg til at alle ligger på Delicious.com.

Så langt har jeg bare forholdt meg til mine egne favoritter, og det er jo ikke særlig sosialt. Jeg merker at det er faktisk ikke alt jeg vil dele med andre. F.eks. har jeg lagt til mannen min i mitt nettverk. Hvis jeg finner et nettsted med en god ide til julegave til ham, så vil jeg jo ikke at han skal se at jeg har lagt det nettstedet til som favoritt. Derfor er i utgangspunktet alle mine favoritter personlige, jeg har ikke lagt noen ut for deling enda, jeg får gå gjennom lista mi og se hva jeg er villig til at folk skal få vite at jeg er interessert i. Men sett nå at jeg finner et nettsted med en gaveidè til svigers'. Den lenke vil jeg jo dele med mannen min, men ikke med svigerfar som også kan være i nettverket. Kan jeg dele noen lenker med bare noen andre? Det har jeg ikke funnet ut av enda, så hvis noen har et tips...

Når det gjelder faglige lenker så er det jo noe helt annet. Jeg kjenner etter hvert flere lærere som jobber md samme fagfelt som meg. Hvis vi kan dele på det vi finner av ressurser på nett, så sparer vi jo masse tid :) Det gjenstår bare å finne frem til alle brukernavnene alle har, så jeg kan få lagt dem til i nettverket mitt.

tirsdag 21. oktober 2008

Web2.0? - Google

Google er så stort at det fortjener et eget innlegg.

Søkemotoren til Google er verdt så mye alene at jeg ikke klarer å forholde meg til så store summer. Hvorfor? Fordi reklame kan rettes rett mot de forbrukerne som er interessert i et produkt. Kan forsåvidt være nyttig det - jeg har flere ganger funnet frem til nyttige leverandører ved å følge til sponsed lenkene som dukker opp når jeg søker etter noe.

Noe helt annet er at Google også kan lese e-posten min, (Gmail) og velge ut reklamemeldinger som kan knyttes til temaer jeg skriver om i private hilsener til venner. Jeg synes jeg får nok spam som det er, og jeg er ikke så sikker på om jeg liker at andre kan lese det jeg skriver.

De siste dagene har jeg kikke litt på GoogleDocs. Må innrømme at det høres fantastisk ut å ha tilgang til alle dokumentene mine fra en hvilken som helst maskin, selv om jeg synes funksjonaliteten nok er ganske begrenset foreløpig. Men jeg lurer på en ting: Kan Google søke gjennom disse dokumentene sånn som med e-posten min? (Fant ikke noe dokumentasjon om dette i farta.) Hva kan de eventuelt bruke denne informasjonen til, kan de f.eks. selge den til andre?

Jeg regner med jeg trenger å fikle mer i Google for å kunne uttale meg om alle de andre funksjonene. Jeg forsøkte i dag å opprette en "Site" - den kunne jeg enten la ligge helt åpen eller bare innvitere folk til. Det jeg ikke fant ut av var om det var mulig å gi en "Group" tilgang til en site? Og kan diskusjonsforum brukes i en "Site"? Hva med kalenderen, kan den være tilgjengelig på en site, uten å ligge åpen for alle?

Jeg ser mange muligheter her, men foreløpig er dette en teknologi jeg er skeptisk til både i forhold til personvern og funksjonalitet. Hvem vet, litt mer fikling og jeg kan bli frelst :)

Web2.0? - Sosiale nettverk

Facebook er vel den største, og i alle fall den jeg kjenner best, selv om jeg har konto på LinkedIn, NettBy og andre i tillegg. Det er morsomt, ikke minst å få svar på "jeg lurer på hva hun som spilte hovedrollen i klasserevyen driver med nå" og "hva med han kjekke på fotballaget på college i USA"? Jeg har fått kontakt med mange mennesker jeg ikke har sett på mange år, det er jo hyggelig. Jeg har sett bilder av barn og ektefeller jeg ikke vistte eksisterte. Og her kommer den ekle følelsen av å gi fra meg all kontroll igjen. Alle bilder som publiseres på Facebook blir automatisk Facebooks eiendel, fotografen gir fra seg copyrighten. Hvilket i praksis betyr at Facebook kan selge bildene vidre til hvem som helst, og jeg ikke har et pip jeg skulle ha sagt om bildet av barna på stranda dukker opp på en side for barnepornografi. Vel, det er kanskje å trekke det langt, men hva med fremtidige arbeidsgivere til mine elever? Jeg har sett fyllebilder som ikke akkurat vekker tillit...

Selv legger jeg ikke ut bilder på Facebook. Jeg har et bilde i profilen min, det holder. Men det betyr jo ikke at jeg er trygg på at det ikke kommer bilder som andre har tatt av meg ut på nettet. Hvem som helst kan jo "tagge" meg i et bilde de har lagt ut - og det er jo bare å innse at det trolig finnes bilder der ute i verden jeg ikke ønsker at alle skal få se... For en stund siden hadde en elev tatt et bile på en skoletur og publisert det med navnetagger. Jeg synes bildet fikk meg til å se ut som en feit hvalross. Det var ikke noe vondt ment fra elevens side, for det var jo tydelig at vi hygget oss, men likevel ikke særlig god følelse at alle de vennene jeg ikke har sett på mange år skal tro det er sånn jeg ser ut.

Jeg kommer nok ikke til å stenge Facebook kontoen min med det første, men det er med en viss skepsis jeg jeg ser at andre legger ut om alt og ingen ting og tilsynelatende ikke en gang tenker på hva Facebook får igjen for å tilby denne tjenesten gratis.

Web2.0? - Blogg

For å begynne med det nærmeste: bloggen. Det er ingen hemmelighet at jeg er ganske ny i bloggosfæren, denne bloggen ble jeg tvunget til å sette i gang med i forbindelse med kurset "Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon" ved HiST for noen uker siden. Jeg merker at jeg synes det er litt skummelt at hvem som helst kan følge med i hvordan jeg løser oppgavene mine - tenk om jeg skriver noe helt teit? Samtidig har jeg ingen problemer med å se nytteverdien av å lese andres blogger om de sammen temaene, idé- og erfaringsutveksling er gode og inspirerende metoder innenfor undervisning.

Så kan jeg bruke blogging i egen undervisning? Det er ikke tvil om at en del elever vil ha godt av å bli utfordret til å lage noe andre kan se, det er lettere å tenke "at  jeg gidder ikke legge mer arbeid i oppgaven enn at jeg får godkjent" når det bare er læreren som skal lese besvarelsen. For selvsikre elever er nok dette en god metode, men hva med de mer usikre? En ting er at svake elever skjelden liker at andre ser at de er svake, å blottlegge sine svakheter for klassen (eller hele verden for den saks skyld) ser jeg for meg at kan gjøre en vanskelig situasjon værre, i værste fall kan eleven velge å ikke levere noe i det hele tatt for å slippe eventuelle kommentarer på dårlig arbeid. En annen ting er at man risikerer mobbing av elever som skriver noe andre ikke er enige i. Om noen ble ledd ut nå de svare noe galt tidligere, kunne læreren ta det opp med klassen. Læreren kan nok holde et øye med kommentarene på de bloggene som direkte knyttet til faget, men kommentarer kan også komme i chatte-rom eller gjennom andre Web2.0 teknologier. Denne typen mobbing er vanskeligere å oppdage, og "umulig" å stoppe.

Det er heller ikke til å komme vekk i far at bloggen i utgangspunktet er skriftlig, hva med elever med lese- og skrivevansker? Det er ikke gøy at andre ler at alle "trykkleifene", det kan overskygge innholdet i teksten. En løsning er kanskje å si at elevene kan bruke videoblogg, det vil gi tilrettelegging for de som har spesielle behov, uten at det gjøres et stort poeng ut av dette i klassen.

Web2.0? - Intro

Web2.0. Bare uttrykket er nok til å fremkalle stjerner i øynene på en del av mine teknofrelste, engasjerte og fremtidsrettede lærerkollegaer. Åpenhet rundt læring, deling av ressurser, gjenbruk, inspirasjon, digital kompetanse og mer aktive elever. -Fint det, men jeg kjenner at en liten uro dypt nede i magen rører på seg.

Et fellestrekk med alle Web2.0. teknologiene jeg har lært meg å bruke er at jeg i større eller mindre grad må legge ut informasjon om meg selv på nettet. Vil jeg egentlig at Netvibes skal vite hvilke nettsider jeg synes er spennende å følge med på? Hvordan vet jeg at et bilde jeg legger ut av meg selv på Facebook ikke blir brukt i en reklame for tobakk i Argentina? Hvem, om noen, kan egentlig lese de dokumentene jeg lagrer på GoogleDocs?

Er det på tide å sette på bremsene og ta en kikk på hva vi driver med, eller er det sånn at alt nytt er kult og derfor et godt tillegg til undervisningen når vi skal prøve å nå frem til tenåringer? Ikke vet jeg, men jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at det å sette noen ord på "papiret" ofte rydder litt opp i sånne udefinerte følelser. Så i noen innlegg fremover kommer mitt forsøk på en liten opprydning i mitt eget hode i forhold til Web2.0 teknologier jeg har kommet bort de siste årene.

fredag 17. oktober 2008

Underveisvurdering i K06 - kan digitale tester være til hjelp?

I Forskrift til Opplæringsloven heter det:

Vurdering
§ 4?4 Undervegsvurdering og sluttvurdering
Elevar skal ha undervegsvurdering og sluttvurdering. Undervegsvurderinga ska
l hjelpe til å fremje læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpassaopplæring. Undervegsvurdering kan ein gi både med og utan karakter.
Sluttvurderinga skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget.


Underveisvurdering har vært en stor utfordring for skolene å gjennomføre i praksis, ikke minst p.g.a. kravet om dokumentasjon. De fleste lærere jeg kjenner føler at de gir elevene tilbakemeldinger, veiledning og formidler hvordan de ligger an i faget jevnt og trutt hele året. Dette foregår som regel muntlig, ved at lærer beveger seg rundt i klasserommet og kommenterer og diskuterer elevenes arbeid underveis.

Kravet til dokumentasjon har gjort at denne tilbakemeldingen må foregå skriftlig, noe mange oppfatter som en stor ekstra byrde. Lærere som underviser i flere klasser kan ha opptil et par hundre elever de skal forholde seg til, å skrive utdypende tilbakemeldinger til hver enkelt vil ta mange arbeidstimer som lærere generelt ikke har. På vår skole er det derfor utviklet en database med faste fraser av typen "viser stor innsats i timen" og "har middels måloppnåelse" som lærerne velger ut fra for hver elev en gang hvert semester. Elevenes utbytte av dette er diskutabelt, for å si det mildt. I praksis er tallkarakterene bare døpt om til fraser - alle elever som ligger an til 5 får et sett fraser, alle med 4 et annet o.s.v.

I det siste har jeg lest og forsøkt å lære meg mer om funksjonene og mulighetene i de digitale testmulighetene som ligger i LMS'ene, i mitt tilfelle It'sLearning. Jeg lurer på om det kunne være mulig å benytte denne teknologien for å gi bedre tilbakemeldinger til hver elev, og i tillegg lette arbeidsbyrden for lærerne?

Det er mulig å lage tester hvor man etter hvert spørsmål får en kort tilbakemelding avhengig av hva man har svart. Dersom vi utvikler tester som kan kjøres f.eks. halvveis i semesteret som tester kunnskapen om gjennomgått stoff hos elevene, og så gir dem tilbakemelding om hva som må leses / læres bedre innen hvert fagområde (sidehenvisninger o.l.), så innbiller jeg meg at det er mer nyttig for hver enkelt elev, enn å få vite at han eller hun har "middels måloppnåelse i faget". Fra lærerens side er det etter gjennomført test mulig å ta ut statistikker og rapporter, noe som skulle dekke kravet for dokumentasjon uten for mye arbeid.

Jeg innser at det vil kreve et stort arbeid fra lærerne i utvikling av en sånn test, både i forhold til å lage gode spørsmål, svaralternativer og tilbakemeldinger, og for de fleste av oss en læringsprosess i forhold til denne relativt nye teknologien. Til gjengjeld kan testen trolig brukes flere ganger, evt. inngå i en spørsmålsdatabase hvor man henter ut et relevant sett med spørsmål hvert år.

tirsdag 14. oktober 2008

Før hadde vi Kopinoravtalen...

Hva har vi nå?

Som lærer kunne man etter visse retningslinjer kopiere fra bøker til bruk i undervisninga. Jeg kunne f.eks. bruke et bilde fra en kunstbok som eksempel i kunsthistorieundervisninga med god samvittighet, fordi skolen betalte sine avgifter til Kopinor.

Nå er det selvfølgelig enklere å finne digitale kopier av bildet på nettet, ta en kopi og lime det inn i det aktuelle dokumentet, men da bryter jeg åndsverksloven.

Jeg underviser på medier og kommunikasjon, og har ansvar for at elevene skal få respekt for lover og regler innenfor fagfeltet. Åndsverkloven står sentralt, i tillegg til VærVarsom-plakaten o.l.

Burde jeg ikke gå foran som et godt eksempel her? Hvor går egentlig grensa for hva som er lov? Jeg føler det blir vanskelig å si til elevene at de kan hente bilder fra nettet hvis de skal levere en oppgave som et word-dokument til meg, men hvis de skal legge den samme oppgave ut på f.eks. en blogg så er det et lovbrudd.

Jeg må innrømme at jeg ikke har sjekket ut om det er kommet noen nye retningslinjer på dette feltet - det kan jo være det finnes noe jeg ikke har fått med meg. Det er kanskje verdt å sjekke?

Én kommentar

Kirsti

16.okt.2008 kl.11:25
Og som svar på mine spørsmål kom det dalende en e-post i dag... Info kan finnes på www.kopinor.no/avtaler/avtaleomraa...videregaaende_skoler
Kirsti

Eksempel på et testspørsmål jeg er ganske fornøyd med ;)

Etter at jeg hadde publisert testen min kom jeg på et spørsmål innen kamerateknikk som jeg selv var ganske fornøyd med:

isroseSe nøye på bildet "Isrose" (Fotograf K72).
Bildet er tatt med håndholdt kamera og uten bruk av blits. (Det er lagt vannmerke på bildet i ettertid.)
Hvilken av disse innstillingene er brukt til å ta dette bildet?
Alt 1: f = 7.1, 1/60 sek
Alt 2: f = 13, 1/125 sek
Alt 3: f = 22, 1/500 sek

For å løse denne oppgaven må elevene ført gjenkjenne at bildet har liten dybdeskarphet, og deretter finne ut hvilken av alternativene som vil gi dette resultatet. Det krever at de vet hvordan et kamera skal stilles inn, og hvordan en slik innstilling kan skrives på formel.
(For de som lurte: Svaret er alternativ 1, fordi liten dybdeskarphet krever stor blenderåpning, og f = 7.1 er den største blenderåpningen.)

Det er vanskelig å lage gode digitale tester!

Nå synes jo jeg det er vanskelig å lage alle former for prøver, så det er kanskje ikke annet å forvente... Enten prøven skal deles ut til elevene på papir, via et word-dokument på PC'en eller som en test i LMS'et, så er det å utforme gode pedagogiske spørsmål en av de største utfordringene jeg har som lærer.

En ting er å teste om elevene har fått med seg faktakunnskap; Nevn tre store representanter for nasjonalromantikken, uavhengig av sjanger? En helt annen ting er å teste om de har skjønt hva som var filosofien bak nasjonalromantikken, og om de vil kunne kjenne igjen en bilde eller en historie som nasjonalromantisk uten å vite hvem som har produsert det. Og for å bevege oss helt opp til toppen av Blooms taksonomi: kan de bruke teknikker, symboler og virkemidler fra nasjonalromantikken for å få frem bestemte budskap i sine egne produkter?

Jeg har den siste uka sittet og testet ut de forskjellige spørsmålstypene som finnes i testfunksjonen i It'sLearning. Jeg må innrømme at jeg er imponert over hvor mye bedre den nye versjonen er, det er virkelig mange og spennende muligheter her. Ikke minst det at man kan legge til ressurser i form av bilder, film etc. Utfordringen ligger i å bruke de riktige spørsmålstypene til det temaet man skal teste.

Selv synes jeg kanskje det å lage flervalgsoppgaver er det tøffest, fordi det er så vanskelig å finne "gode gale svar".  Hvis jeg i tillegg ønsker å stille spørsmål som krever at elevene må resonnere seg frem til rett løsning så merker jeg at de gale alternativene ofte avslører seg selv ved enten å være usannsynlige eller bare rett og slett teite (les: dårlige forsøk på å være "morsomme"). Av de nærmere 20 spørsmålene jeg kom opp med i arbeidet med testen er det vel bare et par tre stykker jeg føler tester noe mer enn rene faktakunnskaper.

Én kommentar

Kirsti

26.okt.2008 kl.13:12
Jeg hører rykter om at Blooms taksonomi er foreldet - i hvert fall at det diskuteres i de pedagogiske fagmiljøene...

søndag 5. oktober 2008

Kan digitale tester brukes i vår undervisning?

Hvis jeg ikke trodde det gikk an å bruke digitale tester på en måte som ga mer effektiv og pedagogisk undervisning enn den undervisningen vi driver i dag, ville jeg neppe valgt å bruke dette semesteret på å studere temaet nettbasert undervisning. Jeg ser for meg mange muligheter, men også begrensninger i bruken av digitale tester. Jeg skal ta for meg noen her:

Som jeg nevnte i innlegget Testing og vurdering av elever i dag mener jeg at formativ vurdering er et av de virkelig svake punktene i vår undervisning. Jeg har tidligere også beskrevet et undervisningsopplegg, hvor det først gjennomgås masse teori, og så får elevene en større praktisk oppgave. (Et typisk fotoopplegg) Jeg ser for meg at det ville være fint å legge inn en test på om elevene har fått med seg teorien før vi går i gang med det praktiske arbeidet. Dette vil være en god pekepinn for lærerene, som da kan fange opp eventuelle problemområder, men først og fremst tror jeg dette kunne hjelpe elevene å sette mer fokus på vesentlige elementer i undervisningen.

Det er flere typer tester som kan være aktuelle på dette punket:
  1. En "vanlig" flervalgstest som tester om elevene har lært og fått forståelse for nye faguttrykk. "Gloseprøve"
    • Eksempel: Hva er en sammensatt tekst?
      Alternativ 1: Et tekst hvor flere personer har skrevet litt hver.
      Alternativ 2: Et medieprodukt som består av flere typer tekster (bilde, skrift, lyd).
      Alternativ 3: En avisartikkel.
  2. En "åpent svar" test hvor elevene må reflektere over stoffet som er gjennomgått. "Stil"
    • Eksempel: Finn en artikkel som består av både bilde og skrift (sammensatt tekst) i en nettavis. Skriv en analyse av denne. Legg vekt på å bruke de faguttrykkene og teknikkene du har lært i denne perioden. Omfang: 300-500 ord.
  3. En test hvor elevene blir tvunget til å bruke teorien i idéarbeidet til den praktiske oppgaven ved å sette produktet de skal lage inn i en historisk, kulturell og sosial kontekst.
    • Du skal neste uke lage en fotoserie med tema "Høst". Nedenfor ser du eksempler på noen ulike tolkninger at temaet. Kan du kople blide med kunstnerisk retning? (Finn par spørsmål i It'sLearning.)
    • solnedgangBildet til høyre har tittel "Høst". I en analyse av bildet, hvilke av disse utsagnene er henholdsvis en konnotasjon, en denotasjon og en assosiasjon? (Fyll inn blank spørsmål i It'sLearning.)
      - Solnedgang
      - Varm kakao
      - Grantre
      - Alderdom
      - Kulde
      - Mørkere kvelder
      - Sorg

Pedagogisk sett er nok testtype 3 den mest "riktige". Den krever at elevene tenker gjennom stoffet og at de klarer å omsette teori i praktisk bruk, den bringer oss høyt opp i Bloom taksonomi. De andre treffer nok lenger nede på skalaen.

Jeg ser likevel en fare med å bare gi oppgaver som tester høyt oppe på Bloom taksonomi: De elevene som faktisk ikke er "best i klassen" kan miste motet dersom de ikke klarer "noen ting". En test som spør etter rene faktakunnskaper, hvor svarene lett kan finnes i en lærerbok, en PPT eller på nettet kan derfor virke mer motiverende.

En løsning her er å gi elevene selv et valg: De som ønsker en grei forståelse av stoffet kan gjøre en test (obligatorisk), de som ønsker å fordype seg noe mer, kan ta en test i tillegg. En gulrot kan være at å få bestått på den vanskelige testen kan telle positivt på semesterkarakteren. (- Vi kan like godt akseptere det; det er karakteren som er målet for de fleste elevene!)

Andre bruksområder for disse testene kan være:
  • å stoppe opp midt i en prosjektperiode og bruke en time på å kjøre en test. På den måten minner vi elevene på å bruke teorien i en periode hvor de har lett for å fokusere bare på produksjon.
  • å legge ut en test en ukes tid før en muntlig presentasjon, sånn at elevene kan repetere stoffet før summativ vurdering.
  • å gi en summativ prøve på sutten av et semester som repetisjon og la denne virke positivt eller negativt på elever som ligger "på vippen" i forhold til semesterkarakter.
  • og sikker en hel haug andre eksempler....

mandag 29. september 2008

Testing og vurdering av elever i dag

På medier og kommunikasjon (VGS) hvor jeg jobber, foregår eksamen ved at elevene får et "oppdrag", lager et produkt og så presenterer dette muntlig for sensor og eksaminator. Som et resultat av dette er også prøver og vurderinger i løpet av året lagt opp på liknende måter.

Dette er en form for summativ vurdering som gir elevene mulighet til å vise helhetlig tenkning rundt produktet de presenterer: De må fortelle hva budskapet og hvem målgruppen er, og hvilke tekniske og designmessige løsninger de har valgt for å nå denne målgruppen. Det er relativt enkelt å sette opp kriterier i forhold til karaktersetting og Blooms taksonomi for slike løsninger: Ren gjengivelse av hva som er gjort teknisk i den ene enden til å trekke inn elementer fra alle fagene (mediedesign, -kommunikasjon og -produksjon) og vise hvordan disse jobber sammen for å fremme budskapet i den andre. Det legges også vekt på å bruke riktig fagterminologi.

Når det gjelder formativ vurdering er dette etter min mening et svakt punkt hos oss. Det har vist seg at ikke alle elever klarer å disponere tilmål tid, og det er derfor innført frister for innlevering av skisser o.l. Dette har en ren administrativ årsak, og det som leveres blir i liten grad vurdert. Formativ vurdering foregår derfor nesten utelukkende ved at lærer veileder elever som spør om hjelp underveis i arbeidet. Fordelene med dette er at elevene får personlig veiledning tilrettelagt status i arbeidet og det nivået de er på. Ulempen er først og fremst at elever som ikke tør "å rekke opp hånda" (redde for å stille dumme spørsmål, ikke kult å trenge hjelp o.s.v.) ikke får den hjelpen de har behov og krav på. Læreren kan til en viss grad veie opp dette med å henvende seg til alle elevene etter tur, men det krever ofte mer tid enn avsatt.

I de kommende innlegg vil jeg se på mulige sistuasjoner der automatiserte prøver kan brukes som del av denne undervisningen på medier og kommunikasjon til formativ og summativ vurdering.

torsdag 25. september 2008

Bruk av LMS for å forbedre undervisingen

I tidligere innlegg har jeg stort sett diskutert enkeltfunksjoner i LMS (It'sLearning) og hvordan de kan brukes til å forbedre undervisningen av foto i den videregående skolen, studieretning for medier og kommunikasjon. Det er ikke tvil om at det ligger mange muligheter i de ulike LMS'ene som kan gjøre hverdagen for både lærere og elever både lettere og bedre. Jeg tror likevel vi skal ta oss tid til å reflektere over noen av grunnene til at disse funksjonene ikke blir tatt i brukt i større grad enn de blir.

didaktiskrelasjonstenkning

Den didaktiske relasjonsmodellen kan være nyttig å se på i så måte. Dersom vi endrer arbeidsmåten vil dette påvirke de fleste andre elementene i modellen:
  • Målet vil være det samme - elevene skal få de kunnskaper som fagplanene beskriver.
  • Elevene i klassen vil være de samme - men måten de reagerer på undervisningen kan endres.
  • Vurderingen vil påvirkes - for eksempel med automatiserte tester.
  • Innholdet kan bli mer uoversiktlig for elevene og læreren, dersom man tar i bruk eksterne kilder fra nettet - det blir umulig å følge opp alle lenkene alle elevene kan finne på å følge.
  • Det må settes nye rammer - når og hvordan skal kommunikasjon mellom elever og lærere foregå?
Jeg har forståelse for at lærere med lang erfaring i skolen stiller spørsmål om hvorfor man skal endre undervisningsopplegg som fungerer godt fra før. "Why fix something that ain't broken?"  Svaret blir vel: "The times they are a-changin'".  Dagens elever er vokst opp med data og internett på en måte ingen tidligere generasjon er. De vet knapt nok om noen annen måte å lete frem informasjon på enn å søke på Google - ingen av mine elever er i stand til å finne frem en bok på egenhånd på biblioteket! Og siden utviklinga neppe lar seg bremse (og i alle fall ikke reverseres) så må vi bare henge med i svingene, og ta i bruk de mulighetene vi har til å nå frem til målgruppa vår, nemlig elevene.

Et annet viktig punkt å ta med i betraktningen når vi vurderer hvorvidt lærerne er flinke til å ta i bruk ny teknikk er at det tar tid å lære nye ting. Det er travelt å være lærer! I en jobb hvor mange mener tida ikke strekker til som det er, og konstant føler at de ikke klarer å følge opp elevene så godt som de burde, er det ikke lett å sette av tid til kompetanseutvikling for seg selv. Når du har ti ting som skal ordnes og tid til en, er det klart det er lettest å ty til arbeidsmåter som er kjente, i stedet for å bruke tid på å lære seg ny teknikk og tenke ut nye pedagogiske metoder. Her tror jeg skoleledelsen må inn med systematisert opplæring, ellers drukner behovet for å sette seg inn i LMS?enes muligheter i faglig oppdatering, oppfølging av elever med spesielle behov og skolens stadig økende krav til dokumentasjon.

Det er klart at lærere må bli flinkere til å ta i bruk andre sider at LMS'ene enn de rent administrative, men jeg tror vi skal være litt tilbakeholdne med å bli for kritiske til de lærerne som ikke klarer dette i den grad elevene forventer. Det er krevende nok å være lærer, om ikke du skal utsettes for at "alle" mener du ikke er flink nok.

Én kommentar

Svend Andreas Horgen

08.okt.2008 kl.13:39
Veldig god oppsummering av dine øvrige innlegg. Alt i alt, veldig spennende lesing og gode refleksjoner du har gjort deg!
 

tirsdag 23. september 2008

Et eksempel på bruk av eksterne læremidler

Våre elever bruker FinalCut for å redigere video. Det foreligger på skolen en PPT som kort beskriver de enkleste funksjonene i programmet. På nettstedet til Apple er det lagt ut svært gode "tutorials" for bruk av FinalCut. Disse er laget av folk som helt sikkert har mer erfaring og kunnskap om stoffet enn meg som lærer. Ved å legge ut lenke til mine elever til dette nettstedet oppnår jeg blant annet:
  • Jeg sparer meg selv for mye arbeid med å lage en god PPT, og kan bruke tida til andre ting.
  • Elevene får tilgang til gode ressurser, både for grunnleggende ferdigheter og fordypningsstoff for de som er interessert.
  • Elevene får i tillegg øvelse i engelsk, noe som støtter målet om mer tverrfaglighet i skolen.
Motforestillinger mot en slik løsning:
  • "Hvis vi gir fra oss kontroll over hva elevene lærer kan vi risikere at de spør om noe vi ikke kan. Dermed kan vi fremstå som dumme og miste autoritet."
  • "En lærer som bare henter inn stoff fra andre kilder fremstår som lat, og er et dårlig eksempel."
  • "En lærer som ikke kan lage gode læremidler selv fremstår som lite dyktig."
  • "Det er vanskelig for elevene å forholde seg til fagstoff på engelsk."
  • "Når elevene laster ned videoer sprenges kapasiteten på nettverket."
Jeg lar disse påstandene stå uimotsagt i denne omgang, det holder å si at jeg mener det ligger en viss frykt for nye og ukjente metoder blant mange lærere, og at det til tider kan hindre god utvikling.

3 kommentarer

Nils Håkon Nordberg

25.sep.2008 kl.09:04
En annen fin ting med tutorials på nettet er at elevene lærer i sitt eget tempo. Noen har behov for å se ting et par ganger, andre må holde på litt mer, kanskje be om hjelp. Fellesundervisning i programvare følger alltid tempoet til den svakeste eleven, og fungerer dårlig. Med tutorials frigjøres læreren til å kunne gå rundt og hjelpe.

Kirsti

25.sep.2008 kl.15:45
Visste jo det var noe jeg glemte. Godt poeng!

Svend Andreas Horgen

08.okt.2008 kl.13:36
En ulempe som du ikke nevnte, er at lærestoffet kan forsvinne. Hvis Apple fjerner videoene, så mister du mye av ditt opplegg. Etter min mening er dette det mest negative med å gjøre slik.

De andre punktene du lister opp som negative, forstår jeg for så vidt, og det er gode punkter. Likevel har jeg bare dette å si: en lærer skal heve seg over slike fordommer! De som eventuelt skulle klage (av kollegaer) på at en lærer gjør bruk av nyttige flotte ressurser på nett, bør tenke seg om hva de selv gjør. Ingen kan etter min mening påstå at lærere som bruker andre ressurser, er late. Jeg tror likevel du har rett: Mange lærere vegrer seg mot å bruke annet stoff på grunn av slike fordommer.

Jeg har selv søkt en del etter stoff, og erfart at det faktisk er veldig tidkrevende og vanskelig å finne godt stoff. Jeg tror at det å vite hva som fins på nett og erkjenne at dette aktviserer, motiverer og engasjerer elevene, er en stadig viktigere kompetanse for dagens lærere. De som lykkes fremover, er det som klarer dette. Ikke utelukkende, men absolutt et pluss å kunne bruke slikt stoff. Selv fikk jeg nesten lyst til å melde meg på kurset ditt om filming, da opplegget virker veldig bra!