I dag har jeg bare lyst til å syte...

Og siden dette er min blogg, og ingen andre har noe de skulle ha sagt, så akter jeg å gjøre nettopp det!


De siste par dagene har jeg vært nødt til å ta i bruk krykkene her hjemme også, ikke bare når jeg skal gå langt. Jeg begynner virkelig å forstå hvilket gigantisk steg i utviklingen av menneskerasen det var å reise seg å gå på to bein! Vi er jo totalt avhengige av hendene våre. Hvordan frakter en person som bruker krykker med seg et glass vann fra springen på kjøkkenet og ut til sofakroken på stua? Eller hvordan får en tak i varene på øverste hylle i butikken uten at krykka går i gulvet med et smell?


Jeg innser jo at det må finnes teknikker som man kan lære seg for å takle dette – jeg mener , det er jo folk som lever sånn hele tida, og de sulter jo ikke i hjel! Det er bare det at jeg ikke helt har lært meg dette enda, og det er noe nytt og frustrerende uansett hvor jeg snur meg.


Rett før helga bestemte vi oss for å spise på en av restaurantene på senteret før vi tok ukeshandelen. Kom meg til restauranten i andre enden av bygget, men på vei tilbake til matbutikken hadde jeg så vondt at jeg måtte kjempe mot tårene. Det endte med at jeg lånte en sånn elektrisk rullestol med handlekurv som senteret har stående - har i grunnen aldri sett noen under 80 bruke dem, og skal jeg dømme ut i fra alle de rare blikkene jeg fikk så er det ikke så mange andre som har det heller. Handleturen ble lettere, men jeg følte meg som en idiot - spesielt når jeg måtte rygge, for da pep det som en gjennomsnittlig trailer. Og problemet med å få tak i det på øverste hylle ble ikke akkurat løst... Det er godt jeg har en snill mann!!!


Det er forresten ikke bare i butikken han får gjennomgå for tida. Smertene er etterhvert så plagsomme at jeg nesten ikke sover – får jeg fire timer i strekk er det luksus. Og å sovne igjen er jo bare å glemme, finner jeg en ok stilling å ligge i, så tar det toppen et par minutter før en eller annen muskel finner ut at den skal krampe seg. (Vi snakker her om en person som i gode perioder sover 10-14 timer i døgnet for å takle fibromyalgismertene og -utmattelsen.) Dermed går jeg rundt konstant trøtt og grinete – gosh, så morsom jeg må være å ha i huset!


De siste ukene har også hormonene begynt å leke seg med humøret mitt. Tårene renner enten jeg ser Dagsrevyen eller Frustrerte fruer, men det har jeg skrevet om før.


Og som om ikke det var nok: Skulle ikke kvalmen liksom gi seg etter første trimester? Jo da, jeg har da begynt å ha noen bedre perioder, noen timer i strekk i hvert fall. Og jeg holder stort sett på maten, men det ligger fortsatt små plastposer strategisk plassert rundt i hele huset – det er jo ikke sånn at jeg rekker å løpe (les: halte) meg til doskåla om noe skulle finne på å komme i retur.


Det er en ting til jeg vil ta med når jeg først er i gang: Gravide får som kjent etterhvert problemer med å bruke sine vanlige klær. Og da lurer jeg på; hvorfor stopper alle mammaklær på str 42? Jeg innrømmer gjerne at jeg er noe overvektig – det er resultatet av mange år med smerter hver gang jeg prøvde å trene, men str 48 er da ikke ekstremt? Hva hjelper det meg om det er plass til magen innafor bukselinninga, om halve rompa henger utenfor? Jeg tror jeg satser på å tilbringe de neste månedene i tights og tunika – og så får jeg ta ut shoppingbehovet (i den grad jeg er i stand til gå i butikker) på små søte sparkebukser og luer.


Jeg prøver jo å holde blikket på det målet som det heter. Det er ikke like lett hver dag, og i dag klarte jeg ikke å motstå fristelsen til å grave meg ned i plagene en stund. Men så, midt oppe i det hele, så kjenner jeg et lite spark. Den lille pjokken inni magen der liker tydeligvis å turne, og bare tanken på at om noen måneder så har vi det barnet vi har drømt om i så mange år, hjelper på humøret. Hva annet kan jeg si enn at det er verdt alle smerter og utfordringer på veien?

Storgårdsfolk 48 Befrielse og bedrag

Motatt i postkassa kl 17 på onsdag, fullført kl 11 på torsdag - ingen skal påstå dette er tung litteratur, men jeg innrømmer at jeg liker det! Egentlig er jeg ganske imponert over en forfatter som greier å skrive nærmere 50 bøker om de samme karakterene, og ikke bli kjedelig og gjentagende.

Tittel: Storgårdsfolk 48 Befrielse og bedrag
Forfatter: Eva J. Stensrud
Startet: 26.03.10
Avsluttet: 28.03.10
Språk: norsk
Format: pocket

The Perfect Holyday

Det kan kanskje virke som jeg har fått opp tempoet på lesingen, men det er bare en illusjon. Jeg kom over en liten bok, nærmest bare et hefte i London sist helg. Den var del av en serie kalt Quick Reads. Som de selv beskriver det: "Quick Reads are short, sharp shots of entertainment" like godt egnet for erfarne lesere som trenger en "fix" og personer som ikke har lest noe særlig tidligere. Så vidt jeg kan se fra lista over tilgjengelige titler skulle det da også være noe for en hver smak.

I The Perfect Holiday møter vi tre kvinner på vei hjem til Irland fra ferie på Korfu. De har opplevd de to ukene svært forskjellig. Hele romanen er på 87 sider med stor skrift.

Cathy Kelly er en av flere irske forfattere som er tydelig inspirert av Maeve Binchy - de færreste klarer det like godt som henne, men de fleste får til ok bøker.

Tittel: The Perfect Holiday
Forfatter: Cathy Kelly
Startet: 11.06.10
Avsluttet: 21.06.10
Språk: engelsk
Format: pocket

Jeg ler så jeg griner...

Helt fra jeg var tenåring har familien min visst at dersom jeg utpå kvelden får latterkrampe og tårene begynner å trille, så er det bare å sende meg i seng. Når jeg blir sliten kommer tårene, er jeg utmattet hulker jeg. Sånn er det bare.

Tidligere pleide jeg på dårlige dager å "grine meg ferdig" på vei til jobb, enten jeg sank langt ned på et bussete eller kjørte egen bil og måtte passe på å blunke unna tårene nok til at jeg fortsatt så veien. Så var det innom garderoben og skylle ansiktet med kalt vann før jeg tok fatt på arbeidsdagen. Sånn i ettertid ser jeg vel at det ikke er så rart at det gikk heller dårlig med meg på arbeidsmarkedet...

I dag er en sånn dag da bare det å ta en dusj var slitsomt nok til å få tårene til å trille. Etter at jeg ble gravid har jeg vært mer sliten enn noen gang, og i det siste har disse tullete hormonene også begynt å melde seg. Det er vel streng tatt ikke annet å gjøre enn å le av det - og prøve å hvile når jeg trenger det.

Winkie

Winkie må være den søteste, tristeste og mest absurde boka jeg har lest på lenge: Vi møter teddybjørnen Winkie, som bil arrestert og tiltalt for å være terrorist. Vi følger hans vei gjennom det amerikanske rettsystemet, post 9.11. Samtidig tenker Winkie tilbake på sitt liv og hendelsene som har brakt ham til dagens situasjon.

Har du en gammel bamse som har tilbrakt de siste årene nedstøvet på en hylle eller bakerst i et skap ville jeg finne den frem og gi den en god klem før du tar fatt på denne boka. - Da slipper du kanskje unna samvittighetskvalene...

Tittel: Winkie
Forfatter: Clifford Chase
Startet: ca15.05.10
Avsluttet: 18.06.10
Språk: norsk, oversatt fra engelsk
Format: innbundet

(Lenker er til Kindle-versjonen av boka.) 

På byferie med bekkenløsning - kanskje ikke den beste ideen....

I helga var jeg og mannen min i London. Vi pleier å reise dit ca en gang i året, og de siste årene har jeg stort sett hatt krykkene med på turen. Likevel var det veldig anderledes å oppleve en byferie med bekkenløsning enn med fibromyalgismerter.

 

Jeg er etterhvert vant til at det å trave gatelangs setter spor i korsryggen. Jeg er også vant til å bli dønn utslitt etter en lang dag med shopping eller sightseeing. Likevel, jeg føler jeg har en viss kontroll over disse problemene etterhvert - jeg vet hvor langt eg kan presse ryggen uten å bli sengeliggende dagen etter, og jeg vet at 2-3 dager med slit går greit, så lenge jeg planlegger hvile en ukes tid etter at jeg kommer hjem.

 
Bekkenløsninga har jeg tydeligvis ikke den samme erfaringa med! Akkurat nå har jeg vært hjemme i temmelig nøyaktig to døgn, og jeg har rukket en time fibromassasje i går og en halvtime fysioterapi i formiddag. Likevel er smertene der på en helt annen måte enn før turen, og jeg innrømmer at jeg er litt bekymret...

 
"Alle" sier at FM'ere bør trene - om du får litt vondt så er det bare med på å lære deg hvor grensene går, og det går uansett over i løpet av kort tid. Når jeg leser om bekkenløsning så er toene en annen: "Ikke gjør ting som gjør vondt" er gjengangeren. Jeg har ikke helt skjønt om det å utsette seg for slike påkjenninger faktisk kan gjøre vondt værre - i tilfelle har jeg gjort innmari mye dumt i helga!!! Jeg krysser fingrene for at også disse smertene blir svakere med noen dager hvile :)

Litteratur i uttmattelsestider

En gang i vinter, mens jeg enda var såpass oppegående at jeg skummet overskriftene på alt som kom inn i Google-leseren min så jeg et blogginnlegg som begynte omtrent sånn: "Sykdomstid er klassikertid – jeg koser meg med Krig og fred på nytt." Selv orket jeg ikke å lese resten av innlegget, og hadde bare en reaksjon på det hele:"Om du kan takle Tolstoj er du f.. meg ikke skikkelig sjuk!"

 
Selv måtte jeg i månedskiftet februar – mars legge fra med Wolf Hall som jeg holdt på med. Jeg fikk rett og slett ikke med meg hva det sto på "papiret" (lesebrettet) og etter å prøvd meg på samme side 10-12 ganger ga jeg opp. Dessuten var det rett og slett slitsomt å holde brettet på en fornuftig måte. Det var ikke bare den boka som ble liggende, jeg leste hverken blogger, aviser eller bøker på mange uker. Stort sett sov jeg eller så på såpeoperaer og romantiske komedier på TV og DVD. Det går for en periode, men det blir kjedleig i lengden – for ikke snakke om at det blir slitsomt for de rundt som ikke kan få et fornuftig ord ut av meg.

 
Så ved påsketider ramlet det en bok i Storgårds-serien ned i postkassa. Nr 47. Om ikke annet er jo disse bøkene lette, og da mener jeg først og fremst i bokstavelig forstand, det er ikke mange grammene de veier. Det tok med tre dager å komme gjennom boka, normalt leser jeg disse på en dag, men jeg fikk med meg innholdet og koste meg med lesingen. Samtidig forsøkte jeg å se på påskekrimmen på TV – noen tradisjoner er til for å følges. Mot slutten av første episode kommenterte jeg fra sofaen at "jeg synes dette var slitsomt, jeg har problemer med å følge med i tidslinja og hvem som er hvam og gjør hva." Litt forfjamset svarte mannen min at dette var jo en helt vanlig og ganske grei serie og vi konkluderte med at det var mitt hode som var problemet. Det var da jeg skjønte at det ikke nødvendigvis var det å lese som var problemet, det var konsentrasjonen min som var på bærtur!

 
Konklusjonen av det var ganske enkel: Jeg måtte skaffe meg litterarur som ikke krevde konsentrasjon! Som sagt så gjort. Da jeg flyttet til Sveits rett etter vidregående og skulle lære tysk, fant jeg ut av Harlequinn-romaner var fantastiske, for det gjorde ikke noe om jeg ikke skjønte alle ordene – til slutt seiret kjærligheten uansett. I disse dager er jo tilgangen på disse romenene enklere enn noen gang, og jeg lastet ned "One-Click Buy: March 2010 Harlequin Blaze" til min Kindle – seks korte og greie historier. (Jeg skjønner godt at andelen av solgte bøker i kategorien "guilty pleasure" har gått opp siden folk begynte å lese digitalt – selv ville jeg kviet meg for å sitte med denne på toget, men når jeg bruker Kindle er det jo ingen som ser hva jeg leser.) Sånn kom jeg i alle fall i gang med å lese igjen, selv om det fortsatt går en smule treigt, og jeg holder meg langt unna Tolstoj!

 
Tittel: Storgårdsfolk 47 Jakten
Forfatter: Eva J. Stensrud
Startet: 26.03.10
Avsluttet: 28.03.10
Språk: norsk
Format: pocket



Tittel: One-Click Buy: March 2010 Harlequin Blaze
Forfatter: Div
Startet: ca 1.04.10
Avsluttet: ca 1.05.10
Språk: engelsk
Format: Amazon Kindle

Tittel: Under bordet
Forfatter: Heidi Linde
Startet: ca 01.05.10
Avsluttet: ca 20.05.10
Språk: norsk
Format: innbundet

Lenge siden sist...

Jeg har faktisk ikke skrevet siden i februar, men det har sin helt naturlige forklaring: Kvalme, tretthet (les: total utmattelse) og alt som ellers følger med av spenning og nervøsistet når man blir gravid første gang. Og huskjøp og –salg. Det føles litt som jeg nå prøver å orientere meg i en Verden som har gått rundt helt uten meg i noen måneder...

Det er mye jeg skulle ha skrevet om fra denne perioden, jeg tror det er best å dele det opp i flere innlegg, ellers kommer dette til å bli et eviglangt sammensurium av alt og ingenting. Her er i alle fall en liten oversikt over det som kommer:

• Sykdom og lesing – når utmattelsen går utover det meste. (Og en oppsummering av det lille jeg har lest.)
  
• Fibromyalgi og prøverør – et tema jeg har funnet så godt som ingenting om på nettet, og i alle fall vil skrive ned mine erfaringer om.
  
• Gravid og allergisk – skal / skal ikke ta medisiner?
  
• Trening med fibromyalgi vs. bekkenløsning.
  
• Og masse annet jeg ikke husker akkurat nå :)
  

Jeg tror jeg begynner med det kanskje letteste temaet: litteratur. Jeg må venne meg til dette sakte men sikkert. Dessuten er det ikke sikkert ryggen og bekkenet liker at jeg sitter så lenge av gangen foran denne maskina, så noen korte innlegg for å teste formen er på sin plass. Fortsettelse følger!