Hva blir du sliten av?

Noen mennesker blir slitne av å gå langt, andre føler en tur i skogen gir dem energi. Noen mennesker sliter seg ut om de skal forholde seg til mange mennesker på en gang, andre synes en real fest er den beste måten å kole av på. Vi er forskjellige!

Mange synes det som vi før kalte papirarbeid er noe av det mest slitsomme og stressende de kan gjøre. Sjekke e-post, holde oversikt over lister, skrive brev osv. er et mareritt for mange. For meg er dette faktisk avkobling. Å skrive er for meg en måte å sortere tanker på. Når jeg kan kanalisere tanker og følelser fra hodet, ned i skuldrene, videre ut i armer og hender og ned i tastaturet så rensker det opp i systemet. Tanker jeg ellers kan ligge timevis om natta å gruble over kan sorteres og "settes på papir". På den måten klarner jeg opp i kaoset og kommer meg videre.

Jeg har slitt med en kraftig forkjølelse i et par uker nå, og en av tingene jeg ble liggende å gruble over var at Moss kommune har lagt ned tilbudet om barselgrupper. Jeg har hørt og lest flere som synes dette er synd, og tanken om å organisere noe selg har vært luftet bl.a. i diskusjonsforum på nett. Så lå jeg der og tenkte at det hjelper jo lite at vi sitter og klager, noen må ta initiativ til å sette dette i gang. Jeg opprettet bloggen mossbarsel.blogspot.com og en tilhørende e-postadresse og la ut lenke på forum for gravide, Facebook osv. I tillegg sende jeg en henvendelse til jordmor om å informere på noen gruppesamtaler som skal arrangeres for gravide.

Når er det sånn at jeg vet jeg har lett for å ta på meg for mye, og jeg vet jeg har vært ekstremt utslitt i gjennom graviditeten, og jeg regner med å bli minst like gåen nåe nattevåk med amming og bleieskift setter i gang. Derfor understreket jeg konsekvent at dette med å starte barselgruppe ikke er noe jeg kan gjøre alene, jeg trenger andre som kan ta i et tak. Tilbakemeldingene har så langt vært positive, men selvfølgelig vil ingen rekke opp hånda og gjøre noe selv...

Poenget mitt er heller ikke at folk ikke gidder å hjelpe til. Det jeg ble mest overrasket over var jordmors kommentar da jeg var på kontroll. Hun mente nemlig at utmattelsen min måtte være delvis påtatt, siden jeg hadde energi til å ta initiativ til dette. Tidligere har hun faktisk ment at jeg var så utslitt at det var mulig jeg måtte sette i gang fødselen tidligere, for å ikke slite meg helt ut. Jeg prøvde meg på at det nok er vilje og ikke energi som driver meg, men det forsvant litt i andre ting.

Først etterpå slo det meg at hun trolig hører til den gruppen mennesker som synes papirarbeid er noe slit. At det faktisk er med å gi meg energi er trolig helt absurd for henne.

Jeg har lest om bloggere som har ME, som har fått problemer med Nav, fordi Nav mener at hvis de kan blogge så burde de også kunne jobbe på kontor. Jeg antar det er den samme tankegangen som råder grunnen. Hvorfor er det sånn at fordi mange ikke liker papirarbeid, så klarer de ikke å skjønne at det faktisk er andre som liker det???

Det er høst!

Vanligvis kommer høsten snikende på meg bakfra, litt mer stivhet for hver natt, litt mer ryggvondt og litt mer utmattelse for hver dag. Takket være et fantastisk vær noen uker i september ble høsten i min kropp utsatt, bare for brått og brutalt slå meg i bakken i løpet av et par dager.

Jeg våkner stiv og vond (hvis jeg har fått sove i det hele tatt) og er trøtt og sliten hele dagen. Jeg er høygravid, og alle forventer at jeg skal være sliten. Dette er noe annet, på toppen. Jeg kjenner det igjen nå, det har vært sånn hver høst så lenge jeg kan huske, jeg har bare ikke visst hva det var. De siste årene, siden jeg fikk fibromyalgidiagnosen i 2007, har jeg i det minste skjønt hva som skjer.

I fjor brukte jeg våren og sommeren på å trene meg opp, fra å bli sliten av å gå i postkassa til å kunne trave avgårde i flere kilometer. Så kom høsten. Jeg kjempet for å holde formen oppe, for å fortsette med turene og få en bedre vinter. Det fungerte, men bare til en viss grad. Lengden og varigheten på hver tur ble kortere, smertene økte og jeg følte meg sliten. Langt i fra så ille som året før, jeg hadde mer å gå på. Men frustrasjonen var der - hva er poenget med målbevisst trening når gradestokken og uværskyene likevel styrer formen?

I år har hormoner og bekkenløsning gjort meg ute av stand til å gå turer og utnytte sommeren som jeg burde for å bygge meg opp til en ny høst og vinter. Jeg har klart å karre meg i bassenget to ganger i uka siden det åpnet i slutten av august, det hjelper litt. Men i det store og det hele er jeg i værgudenes vold, de får herje med meg som de vil. Neste år derimot, da skal jeg trille meg Moss rundt og være i toppform når høsten setter inn - det er i alle fall planen!!!

Hva gjorde søvnløse sjeler før?

Før internett mener jeg. Hva brukte men disse lange stille nettene til?

Selv har jeg sånne netter med ujevne mellomrom. Her sitter jeg dødstrøtt og lys våken. Kroppen er tung, og selv om jeg hadde energi til å gjøre noe aktivt, så ville jeg jo forsøke å begrense det - selv om jeg er våken så trenger jeg jo ikke vekke resten av husholdningen.

Sist jeg satt sånn brukte jeg 40 minutter på å finne ut av kildesorteringssystemet i Moss kommune. Det hadde jeg tenkt på i to måneder, men aldri kommet på eller hatt tid til å finne ut av på dagtid. I natt har jeg skrevet liste over hva vi trenger å ha med på sykehuset når jeg skal føde - det er også noe jeg gjerne skulle hatt krefter til å gjøre for lenge siden. Ellers leser jeg blogger jeg ikke rekker / orker på dagtid, svarer på e-post og blar meg gjennom alle diskusjonsforum jeg ellers ikke har tid / krefter til.

Så sitter jeg her og lurer, hva ville jeg gjort uten PC'en på sånne netter? Se TV er et alternativ, men med flatskjermen mot veggen til soverommet er det ikke akkurat snilt mot ham som sover. Lese en god bok kanskje? Det har jeg gjort før, men i disse graviditetsdager greier jeg ikke å fokusere lenge nok til å få med meg handlingen i en hel roman. Nei, takke seg til en PC og internett - akkurat passe mengde informasjon på hver side, akkurat passe balanse mellom å passivt ta i mot og selv være aktiv. Og akkurat passe søvndyssende til at jeg om en time eller tre kan krabbe tilbake i køya og få noen timers søvn - Zzzzz.....