torsdag 28. mai 2009

The teacher is indeed wise..


if he does not bid you enter the house of wisdom, but rather leads you to the threshold of your own mind. (Lett omskrevet etter Gibran, 1923)

Et tema jeg har grublet mye over de siste månedene er hvorfor så mange nettbaserte og nettstøttede kurs bruker en så gammeldags undervisningsmetode. Selv har jeg studert både ved HiST og HiO nettbasert, og det som går igjen i nesten alle fag er leksjoner som består av et pdf-dokument og noen oppgaver som skal besvares og sendes inn for godkjenning. I praksis er jo dette ren forelesningsundervisning på skjerm – eller i realiteten på papir fordi "alle" skriver ut pdf'ene i stedet for å lese på skjerm. Og så skal vi som studenter gulpe opp det samme stoffet i besvarelse av oppgaver etterpå (noen krever riktignok noe egen refleksjon i tillegg).

Jeg kom for ei ukes tid siden over en blogg der Tom stiller spørsmålet: Are Your E-Learning Courses Pushed or Pulled? Det var som om han hadde vært inne i hodet mitt… Jeg tror læringen er mye bedre dersom studentene selv er aktivt med i informasjonsinnsamlingen, ikke bare får alt servert på sølvfat. Det er vel knapt nok en lærer i Norge som i sine pedagogikkstudier ikke nikket bekreftende da de leste i Hiim og Hippe at det er bedre med vekstmodellen enn med påfyllingsmodellen. Alle artikler og bøker jeg har lest om nettbasert undervisning trekker frem samarbeidslæring i en eller annen form. Bruk av ny teknologi skal gjøre det lettere å differensiere og sørge for tilrettelagt undervisning. Hvorfor er det så vanskelig å sette ut i praksis det "alle" er enige om i teorien?

Jeg har et par teorier:

  • Folk som lager nettbaserte kurs tar stort sett betalt for det. Dermed føler man også at man må gi studentene noe for pengene. Løsningen blir å spy ut mest mulig relevant lærestoff, med andre ord skrive lange leksjoner.
  • Jeg tror også det er en forventning blant elever/studenter om at de skal få servert stoffet. Selv har jeg hørt elever si "Kan ikke du bare fortelle meg hva jeg trenger å vite da?" – jeg hadde delt ut lenke til opplæringsvideoer elevene selv måtte jobbe med.
  • Men mest av alt tror jeg rett og slett hele utdanningssystemet vårt er gjennomsyret av en holdning om at læreren er ansvarlig for å finne ut hva elevene/studentene må lære og sørge for å formidle det på en oversiktlig måte. Prosjekt, gruppearbeid og problembasert metode er i utgangspunktet ikke ryddig og systematisk.
  • Og så kommer vi jo ikke utenom at det å legge ut en pdf er atskilling mindre arbeids- og tidskrevende en å ta i bruk metoder.

Dette ble fryktelig pessimistisk, jeg vet det finnes eksempler på de som klarer å lage gode pedagogiske opplegg på nett – det er bare så innmari langt mellom dem…