Testing og vurdering av elever i dag

På medier og kommunikasjon (VGS) hvor jeg jobber, foregår eksamen ved at elevene får et "oppdrag", lager et produkt og så presenterer dette muntlig for sensor og eksaminator. Som et resultat av dette er også prøver og vurderinger i løpet av året lagt opp på liknende måter.

Dette er en form for summativ vurdering som gir elevene mulighet til å vise helhetlig tenkning rundt produktet de presenterer: De må fortelle hva budskapet og hvem målgruppen er, og hvilke tekniske og designmessige løsninger de har valgt for å nå denne målgruppen. Det er relativt enkelt å sette opp kriterier i forhold til karaktersetting og Blooms taksonomi for slike løsninger: Ren gjengivelse av hva som er gjort teknisk i den ene enden til å trekke inn elementer fra alle fagene (mediedesign, -kommunikasjon og -produksjon) og vise hvordan disse jobber sammen for å fremme budskapet i den andre. Det legges også vekt på å bruke riktig fagterminologi.

Når det gjelder formativ vurdering er dette etter min mening et svakt punkt hos oss. Det har vist seg at ikke alle elever klarer å disponere tilmål tid, og det er derfor innført frister for innlevering av skisser o.l. Dette har en ren administrativ årsak, og det som leveres blir i liten grad vurdert. Formativ vurdering foregår derfor nesten utelukkende ved at lærer veileder elever som spør om hjelp underveis i arbeidet. Fordelene med dette er at elevene får personlig veiledning tilrettelagt status i arbeidet og det nivået de er på. Ulempen er først og fremst at elever som ikke tør "å rekke opp hånda" (redde for å stille dumme spørsmål, ikke kult å trenge hjelp o.s.v.) ikke får den hjelpen de har behov og krav på. Læreren kan til en viss grad veie opp dette med å henvende seg til alle elevene etter tur, men det krever ofte mer tid enn avsatt.

I de kommende innlegg vil jeg se på mulige sistuasjoner der automatiserte prøver kan brukes som del av denne undervisningen på medier og kommunikasjon til formativ og summativ vurdering.

Bruk av LMS for å forbedre undervisingen

I tidligere innlegg har jeg stort sett diskutert enkeltfunksjoner i LMS (It'sLearning) og hvordan de kan brukes til å forbedre undervisningen av foto i den videregående skolen, studieretning for medier og kommunikasjon. Det er ikke tvil om at det ligger mange muligheter i de ulike LMS'ene som kan gjøre hverdagen for både lærere og elever både lettere og bedre. Jeg tror likevel vi skal ta oss tid til å reflektere over noen av grunnene til at disse funksjonene ikke blir tatt i brukt i større grad enn de blir.

Den didaktiske relasjonsmodellen kan være nyttig å se på i så måte. Dersom vi endrer arbeidsmåten vil dette påvirke de fleste andre elementene i modellen:

• Målet vil være det samme - elevene skal få de kunnskaper som fagplanene beskriver.
• Elevene i klassen vil være de samme - men måten de reagerer på undervisningen kan endres.
• Vurderingen vil påvirkes - for eksempel med automatiserte tester.
• Innholdet kan bli mer uoversiktlig for elevene og læreren, dersom man tar i bruk eksterne kilder fra nettet - det blir umulig å følge opp alle lenkene alle elevene kan finne på å følge.
• Det må settes nye rammer - når og hvordan skal kommunikasjon mellom elever og lærere foregå?

Jeg har forståelse for at lærere med lang erfaring i skolen stiller spørsmål om hvorfor man skal endre undervisningsopplegg som fungerer godt fra før. "Why fix something that ain't broken?"  Svaret blir vel: "The times they are a-changin'".  Dagens elever er vokst opp med data og internett på en måte ingen tidligere generasjon er. De vet knapt nok om noen annen måte å lete frem informasjon på enn å søke på Google - ingen av mine elever er i stand til å finne frem en bok på egenhånd på biblioteket! Og siden utviklinga neppe lar seg bremse (og i alle fall ikke reverseres) så må vi bare henge med i svingene, og ta i bruk de mulighetene vi har til å nå frem til målgruppa vår, nemlig elevene.

Et annet viktig punkt å ta med i betraktningen når vi vurderer hvorvidt lærerne er flinke til å ta i bruk ny teknikk er at det tar tid å lære nye ting. Det er travelt å være lærer! I en jobb hvor mange mener tida ikke strekker til som det er, og konstant føler at de ikke klarer å følge opp elevene så godt som de burde, er det ikke lett å sette av tid til kompetanseutvikling for seg selv. Når du har ti ting som skal ordnes og tid til en, er det klart det er lettest å ty til arbeidsmåter som er kjente, i stedet for å bruke tid på å lære seg ny teknikk og tenke ut nye pedagogiske metoder. Her tror jeg skoleledelsen må inn med systematisert opplæring, ellers drukner behovet for å sette seg inn i LMS?enes muligheter i faglig oppdatering, oppfølging av elever med spesielle behov og skolens stadig økende krav til dokumentasjon.

Det er klart at lærere må bli flinkere til å ta i bruk andre sider at LMS'ene enn de rent administrative, men jeg tror vi skal være litt tilbakeholdne med å bli for kritiske til de lærerne som ikke klarer dette i den grad elevene forventer. Det er krevende nok å være lærer, om ikke du skal utsettes for at "alle" mener du ikke er flink nok.

Én kommentar

 

Et eksempel på bruk av eksterne læremidler

Våre elever bruker FinalCut for å redigere video. Det foreligger på skolen en PPT som kort beskriver de enkleste funksjonene i programmet. På nettstedet til Apple er det lagt ut svært gode "tutorials" for bruk av FinalCut. Disse er laget av folk som helt sikkert har mer erfaring og kunnskap om stoffet enn meg som lærer. Ved å legge ut lenke til mine elever til dette nettstedet oppnår jeg blant annet:

• Jeg sparer meg selv for mye arbeid med å lage en god PPT, og kan bruke tida til andre ting.
• Elevene får tilgang til gode ressurser, både for grunnleggende ferdigheter og fordypningsstoff for de som er interessert.
• Elevene får i tillegg øvelse i engelsk, noe som støtter målet om mer tverrfaglighet i skolen.

Motforestillinger mot en slik løsning:

• "Hvis vi gir fra oss kontroll over hva elevene lærer kan vi risikere at de spør om noe vi ikke kan. Dermed kan vi fremstå som dumme og miste autoritet."
• "En lærer som bare henter inn stoff fra andre kilder fremstår som lat, og er et dårlig eksempel."
• "En lærer som ikke kan lage gode læremidler selv fremstår som lite dyktig."
• "Det er vanskelig for elevene å forholde seg til fagstoff på engelsk."
• "Når elevene laster ned videoer sprenges kapasiteten på nettverket."

Jeg lar disse påstandene stå uimotsagt i denne omgang, det holder å si at jeg mener det ligger en viss frykt for nye og ukjente metoder blant mange lærere, og at det til tider kan hindre god utvikling.

3 kommentarer

 

Utfyllende fagstoff

Som nevnt i innlegget Et typisk fotoopplegg er etter min mening en av de store utfordringene med dagens undervisning at elevene ikke har tilgang til noen form for skriftlig dokumentasjon av det de skal lære. Dette gjelder spesielt i medieproduksjon, hvor de færreste skoler i dag kjøper inn mer enn et eksemplar av lærebøkene. Teorien er at man kan klare seg på digitale læremidler. Problemet er at disse ikke er tilstrekkelig utviklet.

I praksis lager lærerne PPT?er og holder foredrag og demonstrasjoner av utstyr for å formidle kunnskapen. Det fungerer greit for de fleste elevene, men noen grupper faller utenfor:

• Elever som av forskjellige grunner trenger å gjennomgå stoffet flere ganger for å få det med seg.
• Elever som har vært syke eller borte av andre grunner.
• Ulike læringsstiler gjør at noen elever lærer bedre av å lese på egenhånd enn å høre foredrag i plenum.

PPT?ene blir lagt ut på LMS, men fordi de er laget for å brukes som støtte til foredrag gir de ofte ikke noen mening i seg selv. Noen stikkord på skjermen kan være hjelpsomt når man kan utbrodere muntlig, men som helhetlige læremiddel holder de ikke mål.

Kan man bruke resursene i et LMS for å hjelpe på denne situasjonen? Først og fremst handler det vel om å utvikle læremidler som er utfyllende nok. Dette er et stort arbeid som de fleste lærere ikke føler de har kapasitet til. Men ved å ta oppfordringen fra Line Kolås om å tillate oss selv ?å snu bunken? gjøre situasjonen bedre over tid. Om vi lager eller finner frem og gjør tilgjengelig en ny ressurs i hver bolk med undervisning, og så gjentar prosessen året etter, så vil vi etter hvert sitte med et stort utvalg av ressurser som kan gjøres tilgjengelige for ulike elevgrupper. Om disse ressursene lages og presenteres inne i LMS?et eller det lenkes til eksterne kilder er etter min mening likegyldig i denne sammenhengen.

Én kommentar

 

Flervalgstester som puggehjelp (les: repetisjon)

Det er en kjent sak at noen ting bare må pugges! Det hjelper ikke å lære tysk grammatikk om du ikke kan ordforrådet. En matematisk formel er og blir en formel, at π = 3,14 må vi nødvendigvis bare godta. Så langt er det vel ingen som har syntes det var moro å pugge, men det finnes flere teknikker for å gjøre det litt mindre kjedelig. Bildekort, lagkonkurranser og brettspill er eksempler på teknikker som har vært i bruk i klasserommet. Men når elevene skal repetere alene hjemme er det flere av disse teknikkene som utelukkes.

Jeg lagde for en tid tilbake en frivillig flervalgstest i It'sLearning for mine elever før en prøve hvor de skulle testes i om de hadde lært betydningen av nye faguttrykk. Jeg lot dem få mange forsøk, og etter hvert forsøk kunne de se fasiten og hvor mange prosent rett de hadde svart. Nesten alle elevene gjorde testen! Og de aller fleste prøvde flere ganger ? helt til de fikk alt rett.
Resultatet på prøven viste også at karaktersnittet i klassen økte i forhold til da de bare hadde læreboka å forholde seg til. :-)

Diskusjonsforum som ordliste

(Du bør lese innlegget "Hvordan kan en mer kreativ bruk av LMS gjøre fotoopplegget bedre?" før du går løs på denne teksten.)

For et par år siden skulle jeg undervise en klasse i mediekommunikasjon. I bilde-(foto-)kunnskap er det som i alle andre fagfelt en del nye ord og uttrykk elevene må forholde seg til. Ved skolestart hadde vi fått beskjed om at tidligere elever hadde fått trekk ved muntlig eksamen p.g.a. lite og dårlig bruk av faguttrykk. Dette var derfor en satsingsområde. Jeg fant derfor på at elevene i etterkant av gjennomgangen i klassen skulle utvikle en ordliste som de kunne bruke som oppslagsverk gjennom året. Til dette opprettet jeg et diskusjonsforum, og laget en standard for oppsett av innlegg. I første runde delte jeg ut et ord eller uttrykk til hver av elevene og satt av tid til oppgaven i timen.

Hvorfor fungerte det ikke som jeg hadde planlagt? For det første tror jeg ikke elevene så poenget med ordlista. Studieteknikk må læres. Jeg antok at elevene hadde lært dette på ungdomskolen, men så godt som ingen av dem hadde på noe tidspunkt selv måttet ta ansvar for å ta notater eller lignende for å repetere senere. Dermed ble øvelsen i å lage ordlista meningsløs for de fleste.

Jeg spurte også elevene på slutten av skoleåret hvorfor det ikke var lagt inn noen flere uttrykk enn de jeg hadde kommandert dem til å skrive den første timen. Det viste seg at det delvis skyltes at elevene ikke var vant til å tenke samarbeid på denne måten, de leste i boka og pugget til prøver på egenhånd. Delvis var det en kultur i klassen for at å jobbe ikke var kult ? man skulle helst oppnå gode karakterer uten av noen så at man brukte noe tid på å arbeide med stoffet. Jeg kjente på tidspunktet ikke til muligheten til å åpne for anonyme innlegg. (Kanskje det er en relativt ny funksjon?) De av elevene som like ideen om en ordliste, turte rett og slett ikke å legge ut innlegg i frykt for kommentarer ? det kunne kanskje løses ved hjelp av anonyme innlegg? Det kom også frem et ønske om at jeg skulle ha gitt alle elevene et nytt uttrykk hver en til to ganger hver måned for å holde trykket oppe ? de anså at å ta initiativ selv ble for vanskelig.

Jeg vil i denne sammenhengen også nevne at andre, mer erfarne lærere ga utrykk for stor skepsis da de fikk høre om ordlista. Dette har nok nådd frem til elevene, og skapt en negativ holdning til prosjektet. Nylig snakket jeg med en annen medielærer som hadde forsøkt et liknende opplegg, han hadde opprettet en wiki som elevene brukte til ordliste. Han kunne fortelle at det fungerte veldig bra i hans klasse, elevene la inn innlegg på egenhånd og kommenterte og diskuterte hverandres innlegg. De lærte masse utrykk og fikk i tillegg øvelse i skriftlig fremstilling, som jo er en av de grunnleggende ferdighetene i følge Kunnskapsløftet.

Jeg tror at å bruke et diskusjonsforum som ordliste kan gi god læring for elevene på medier og kommunikasjon, men det krever en del fra lærerens side:

• Elevene må få en forklaring på hvorfor det er fornuftig med ei ordliste.
• For å dra i gang arbeidet kan det være lurt å dele ut ord og utrykk til elevene, for å gi et hint om hvilke utrykk som er viktige.
• Dersom elevene selv ikke følger opp kan det være lurt å fortsette med å dele ut utrykk som lekser.
• Det er også viktig at læreren følger opp og kvalitetssikrer de innleggene som kommer, ellers har ikke ordlista noen verdi for elevene når de skal repetere.

Én kommentar

Hvordan kan en mer kreativ bruk av LMS gjøre fotoopplegget bedre?

• 21.sep.2008 kl.17:31 i Blogg
• Én kommentar

Hvordan kan en mer kreativ bruk av LMS gjøre fotoopplegget bedre?
La meg først si at jeg tror det er mer enn bare en bedre bruk av LMS som må til for å oppnå et optimalt opplegg, jeg tror blant annet at det må fremgå tydeligere at det skal være en sammenheng mellom fagene, både i den fysiske klasseromssituasjonen og forøvrig.

Jeg har stor tro på å bruke LMS i skolehverdagen, både som et administrasjonssystem og til pedagogiske løsninger. Per i dag fungerer det bare i en viss grad som administrasjonssystem. Det spørsmålet jeg som lærer blir stil flest ganger i løpet av et skoleår er ?Hvor ligger oppgaven?? Elevene finner rett og slett ikke frem i systemet. Dermed blir det som var tenkt å lette arbeidsflyten en hindring i stedet.

I It?sLearning blir det hvert år ved skolestart opprettet et rom for hvert av de tre mediefagene (disse er beskrevet i innlegget ?Et typisk fotoopplegg?). Til oppgaver som går på tvers av fagene opprettes det i tillegg et fag: Tverrfaglig. Dermed har elevene fire fagrom å forholde seg til når de skal løse oppgaver. Ikke bare er dette forvirrende rent administrativt, det forsterker også skillet mellom fagene og hindrer dermed elevene å knytte faglige sammenhenger, jamfør Blooms taksonomi for læring, nivå 3-6. Om man i stedet oppretter et fagrom med oversiktlig mappestruktur, vil dette trolig lette det administrative og frigjøre mer tid til pedagogisk arbeid. Samtidig er det viktig å huske at mange kokker ofte gir mye søl, og de involverte lærerne må derfor bli enige om hvordan rommet skal organiseres og holde seg til disse standardene.

Når disse administrative oppgavene er tatt vare på er det på tide å se på hvilke pedagogiske gevinster man kan få ved å utnytte LMS bedre. Jeg har selv prøvd ut noen funksjoner med større eller mindre hell, og vil gå gjennom noen i de kommende innleggene.

 

Én kommentar

Et typisk fotoopplegg

Hvilke grep kan tas for å forbedre opplæringen på min skole? Kan Mulighetene som ligger i vært LMS utnyttes bedre? For å se på disse spørsmålene må jeg først beskrive et typisk opplegg i grove trekk og finne svakhetene i dette.

Undervisningen i medier og kommunikasjon på videregående er delt opp i tre fag: medieproduksjon, mediekommunikasjon og mediedesign. På en del skoler har de valgt å gå vekk fra den klassiske timeplandelingen mellom disse fagene og kjøre rene moduler som tar for seg de ulike aspektene ved de forskjellige mediene. En stor fordel med det er at kompetansen hos lærerne brukes der den er best, fotografer underviser i foto, radiofolk i lyd o.s.v. Hos oss er fagene fortsatt satt opp separat på timeplanen og hver lærer har ansvar for et fag, noe som krever at lærerne har eller skaffer seg kompetanse innenfor alle fagfeltene. Selv har jeg som komplett tonedøv for eksempel undervist i lyd?

Et typisk opplegg starter med en oppkjøringsperiode der alle fagene undervises hver for seg. Etter en stund får elevene en større oppgave hvor de må ta i bruk kunnskapene fra alle fagene og utvikle et produkt enkeltvis eller i grupper.

Eksempel: I medieproduksjon holdes et foredrag med en støttende PPT om bruk av kamera; blender, lukker, ISO osv før elevene slippes ut for å prøve å ta noen bilder selv. I mediedesign snakkes det om bildekomposisjon, og i mediekommunikasjon demonstreres og gjennomføres en enkel bildeanalyse. Etter et par uker får elevene i oppgave å ta 6 bilder hvor de viser at de behersker dybdeskarphet m.m. Sammen med bildene skal de levere en tekst hvor de beskriver hvilke bildekomposisjonsprinsipper de har brukt og hvilket budskap de mener bildet formidler. Det blir satt karakter på oppgaven.

Jeg ser en rekke svakheter ved dette opplegget:

• Det stoffet som gjennomgås i de forskjellige fagene er ikke tilgjengelig for elever som for eksempel har vært syke (annet enn i PPT som består av stikkord). Dermed går elever glipp av grunnleggende kunnskaper som må ligge til grunn for videre utvikling i faget.
• Elevene ser ingen sammenheng mellom fagene i oppkjøringsfasen. Tolkningen av symboler i et gammelt maleri og hvilke knapper som skal trykkes på for å oppnå riktig belysning er to helt uavhengige biter av informasjon. Når elevene får i oppgave å ta bilder ut i fra et tema, blir de så opptatt av teknikken at de glemmer å tenke budskap og komposisjon. dermed må dette tilordnes i ettertid, som regel i siste time før innlevering, noe som ikke gir den læringen øvingen er ment å gi.
• Elevenes oppfattelse av lærerne kan skape problemer: De kan oppleve at alle lærerne kan alt, fordi det varierer hvem som er tilstede selv om arbeidsoppgavene er de samme, noe som fungerer på et grunnleggende nivå. Senere kan elevene spørre en lærer om hjelp i et fag hvor kompetansen ikke er tilstede, noe som skaper missnøye og uro i klassen ? ?hvis ikke lærerne kan dette en gang, hvorfor skal vi lære det da??

En kommentar

Svend Andreas Horgen

08.okt.2008 kl.13:21

Du har en fin og veldig grundig bakgrunnsbeskrivelse av dagens opplegg i mediafag. Ikke så mye mer å si i kommentaren til akkurat dette innlegget. Gleder meg til å se hvordan du tenker deg at LMS kan brukes til å gjøre opplegget bedre!

Bakgrunn for denne bloggen

Jeg har en stund nå jobbet som lærer i den videregående skolen med medier og kommunikasjon. Som nyansatt lærer må alle fagutdannede ta PPU (Praktisk-pedagogisk utdanning) og jeg holder nå på med andre året av to.

På min skole bruker vi It'sLearning som læringsplattform, men i praksis betyr ikke det annet enn at kopimaskin og papirark er byttet ut med digitale word-dokumenter. Jeg har med større og mindre hell forsøkt å teste ut andre funksjoner i systemet, dette kommer jeg tilbake til i senere innlegg.

Som en del av PPU studiet må jeg i vinter skrive en utviklingsoppgave, hvor jeg finner elementer i undervisningen jeg føler kan gjøres bedre på en ny måte. Planen er å se på muligheter for å utnytte It'sLearning og andre nettbaserte ressurser bedre i undervisningen. I den forbindelse tar jeg nå kurset Læringssystemer, pedagogikk, tekn. og innholdsprod ved HiST. Som en del av opplegget der skal vi skrive blogg - og det er jo det jeg nå har begynt med :-)

Én kommentar
Svend Andreas Horgen

23.sep.2008 kl.20:11
Dette er en test på om kommentaren min vises på denne bloggen. Jeg har ikke logget meg inn på noen som helst måte. Tror det skal fungere greit.

For øvrig er det interessant å høre om bruken av it´s learning på din skole! Kanskje kan kurset bli til inspirasjon i så måte... :-)