Ingebjørg Olavsdatter 45 Troskap

Troskap er den siste boka om Ingebjørg Olavsdatter. Det er litt vemodig - ikke fordi serien burde fortsette, de siste bøkene har definitivt vist at det er på tide å pakke sammen. Grunnen er at det var min bestemor som abonnerte på serien, jeg pleide å ta over bøkene når hun hadde lest dem. Da hun døde for noen år siden, tok jeg over abonnementet selv, og hver gang det har kommet en bok, så har jeg på sett og vis hatt en liten stund sammen med henne. Det er slutt nå.

En annen ting jeg har etter min bestemor er gode sokker, men også der begynner det å se smått ut, så jeg har bestemt meg for å lære å strikke hel og tå og holde kontakten på den måten.


Tittel: Ingebjørg Olavsdatter 45 Troskap
Forfatter: Frid Ingulstad
Startet: 23.2.10
Avsluttet: 25.2.10
Språk: norsk
Format: pocket

The truth about Melody Browne

Etter to relativt tungleste bøker (The Help med sørstatsslang og Sepulchre med masse fransk) var det på tide med noe lettlest. En sikker kandidat i den kategorien er Lisa Jewell.


Jeg ramlet over Jewell i en bokhandel i London mens jeg satt og ventet på min mann som brukte laaaaang tid i dataavdelinga. Ved siden av stolen jeg satt, lå noen bøker og jeg plukket opp en tilfeldig og begynte å lese. Da mannen kom tilbake hadde jeg lest et drøyt kapittel og ledd høyt flere ganger. Det var Thirthy-nothing, Jewells andre bok.


Jewell er på min alder, og bøkene hennes har vokst sammen med meg de siste ti årene, fra romantiske komedier om nyutdannede unge i "flat-shares" i London til mer komplekse romaner de siste årene. The truth about Melody Browne er helt klart den tyngste romanen hun har skrevet så langt, og tar for seg temaer som unge single mødre, vanskelig barndom og en søken etter identitet. Boka holder seg likevel tro til humoren og varmen vi er vant til fra Jewell.


Tittel: The truth about Melody Browne
Forfatter: Lisa Jewell
Startet: 15.2.10
Avsluttet: 23.2.10
Språk: engelsk
Format: pocket

Lesehestens forbannelse

Siden jeg lærte å lese i 9-årsalderen (ja, jeg var treig) har jeg lest mye. Da jeg var rundt 13 år, ble jeg tvunget over fra ungdoms- til voksenavdelinga på mitt lokale bibliotek, rett og slett fordi jeg hadde lest alt i ungdomsavdelinga. Bokhylla har vokst fortere og fortere ettersom studielån ble byttet ut med fast lønn. Jeg elsker bokhylla mi. Et blikk opp på bokryggene, og jeg kan gjenoppleve fantastiske reiser i tid og rom. (– Det er kanskje den største svakheten med e-boka og biblioteket i mine øyne.)


Problemet, eller forbannelsen, er at det alltid er alt for mange bøker jeg har lyst til å lese. For hver tittel jeg kommer meg gjennom, dukker det opp minst 2-3 nye på ønskelista!


Å rusle rundt i en bokhandel, bla litt her og finne en skatt der, det er en egen opplevelse. Her om dagen kikket jeg gjennom et rotet tilbudsbord på Norli og fant to bøker for kr 49,- som jeg for bare noen måneder siden hadde tvunget meg selv til å la ligge igjen i butikken selv om jeg hadde skikkelig lyst til å lese dem. Når de er så billige går det jo bare ikke an å la dem ligge! Og nå er det snart Mamut salg, og for meg betyr det stort sett hvert år en bærepose eller to...


Det er ikke plass til å utvide bokhylla noe mer, jeg tror vi må flytte!

Sepulchre

Endelig er jeg ferdig med Sepulchre. Jeg skriver endelig, for det føles som jeg har brukt en evighet på denne boka. Først hadde jeg problemer med å komme i gang – etter at jeg hadde lest Help satt historien og personene igjen i hodet mitt i flere dager, og a er det vanskelig å sette seg inn i en ny fortelling. I tillegg er det i Sepulchre brukt en del fransk, og de skjønner jeg minimalt av. Det var litt frustrerende at mange av de viktige kluene i historien nettopp kom på et språk jeg ikke skjønner, selv om jeg for så vidt stort sett fikk med meg helheten.


Jeg har litt blandete følelser til spøkelseshistorier, eller alle typer historier som tar for seg alternative verdener og overnaturlige fenomener. Noen ganger fungerer det, andre ganger ikke – rett og slett fordi jeg ikke tror på historien. Sepulchre vaker akkurat på grensa. Jeg greier ikke helt å kjøpe at en skeptiker av en amerikansk forsker og forfatter i løpet av bare noen dager skal begynne å tro at hun kan se spøkelser og påvirke historien ved hjelp av noen tarotkort.


Jeg synes Mosse skiver godt, og jeg følte virkelig at hun greide å beskrive stedene og situasjonene så jeg kunne se dem for meg – det er alltid et stort pluss når det gjelder å få meg til å like en bok.


Vil jeg anbefale boka for andre? Vel, om du har et par år fra skolen med fransk, så er det sikkert nok til at irritasjonen over å ikke skjønne alt forsvinner. Liker du bøker med overnaturlige fenomener, så er dette noe av det bedre jeg har lest – da er det bare å sette i gang! 


Tittel: Sepulchre
Forfatter: Kate Mosse
Startet: 11.1.10
Avsluttet: 14.2.10
Språk: engelsk
Format: Amazon Kindle

Gullkorn

Innimellom kommer jeg over små sitater som får meg til å gruble litt, kanskje trekke på smilebåndet, kanskje se litt nærmere på mine egne holdninger osv. Ikke minst kan slike små gullkorn av og til gjøre en slitsom da med smerter ogutmattelse litt lettere.

For å ta vare på sånne små sitater og kunne gå tilbake og lese dem når jeghar behov for det, tenkte jeg å legge dem ut her. Forhåpenligvis er det andre der ute som også setter pris på det :)

Jeg har familie i Nederland, og derfor har vi hvert år en liten kalender på kjøkkenet med bilder derfra. I år, på siden for februar er det avbildet en del klassiske blå og hvite filser. På en av disse står det:

This house is clean enough to be healthy and dirty enough to be happy.

Jeg strever med å få gjort husarbeid, og det er vel ganger jeg tenker at det faktisk ikke er helt sunt å bo her, men stort sett går dt på et vis. Denne sykdommen har gjort at jeg har måttet legge lista lavere for hva jeg er fornøyd med å oppnå, ikke bare når det gjelder husarbeid, men også på andre områder i livet. Da er det fint å bli minnet på at noen litt for store hybelkaniner ikke er det farligste her i livet!

Nav

Jeg er ikke av dem som liker å klage så mye over Nav, de fleste som jobber der gjør sitt beste, og det er ikke deres skyld at det er mye å gjøre. Likevel, etter å ha måttet levere samme legeerklæring tre ganger for å få en søknad behandlet, kan jeg helt klart se humoren i denne fra Gullruten: