Min bloggliste

Jeg var på PPU-samling i går. Der fikk jeg en forespørsel i går om å dele lenker til blogger etc som er relevante for oss. Lat som jeg er gidder jeg ikke å skrive ned hele lista, så nå har jeg importert min bloggliste fra Google leser. Det er etterhvert blitt mye her, og jeg skal ikke påstå jeg leser alt - da ville jeg trolig ikke få tid til noe annet, men jeg skummer alle overskrifter og leser det som er interessant.

Er det noe som mangler på leselista mi? Gi meg beskjed!

Deling?

Skal vi lærere dele opplegg og ideer fritt på internett? Og hvis vi skal det, er NDLA det rette stedet? Kan deling gi bedre differensiering i skolen? Debatten går heftig for tida, og jeg gjør meg som mange andre noen tanker...

Det er vel greit først som sist å stå frem som en stor tilhenger av deling - enten det skjer på internett, over kaffekoppen på lærerværelset eller en annen måte. Jeg hadde verken kapasitet eller kunnskap nok til å kunne tilby elevene mine et fullstendig læreverk basert på PPT'er og word-dokumenter da jeg var i jobb, og lærebøker prioriterte ikke skolen / avdelingen å kjøpe inn. det var en lykke å kunne "stjele" litt fra lærere med mer erfaring enn meg selv. Men samtidig ble dette en tvangstrøye, jeg måtte følge de oppleggene som lå der - selv om jeg ikke alltid var enig i fremstillingsmåten. Med tilgang til mer kvalitetssikret stoff på nett, ville kanske situasjonen blitt mer fleksibel.

Nå er jeg i en annen sistuasjon, jeg kan ikke lenger jobbe som lærer i et klasserom. Tanken har surret rundt muligheten for å undervise nettbasert, men hvis alle skal dele alle opplegg fritt, hvordan skal jeg da kunne leve av å tilby det samme? På den andre siden, jeg fikk ikke betalt for å utvikle læremidler som PPT'er og kompendier da jeg jobbet i skolen, hvorfor skal jeg motsette meg å legge ut det samme stoffet gratis på NDLA? Utdanningsforbundet tror visst at skolene betaler lærere for sånt - måtte de leve lykkelig i den troen... (Utdanningsforbundet fraråder deling) Jeg håper NDLA vokser seg stort nok til å bli et reelt nyttig verktøy, uten av jeg av den grunn vil kvitte meg med læreboka som oppslagsverk.

Jeg hadde en gang en lærer som sa at det viktigste var ikke å lære alt, men å vite hvor jeg kunne finne den informasjonen jeg trengte til en hver tid. Om fagstoffet kommer fra NDLA, en lærebok eller fra Wikipedia er for meg egentlig likegyldig, så lenge elevene oppfatter stoffet som nyttig og interessant.

Flere bloggere har i løpet av dagen kommet med utspill om at deling kan gi rom for en mer differensiert opplæring. (F.eks. one size fits all? og blogger lenket fra denne.) Differensiering står mitt hjerte nært, og jeg led stadig under dårlig samvittighet for ikke å kunne følge opp hver enkelt elev så mye som jeg ønsket. Graderte opplegg er en spennende idé, og noe jeg gjerne skulle ha prøvd ut selv. Men hvem bestemmer hvem som havner i på hvilket nivå? Om jeg som lærer plasserer en elev på et nivå, er ikke det å stemple eleven som svak eller sterk? Og hvis elevene slev velger, hvordan unngår jeg elever som velger letteste utvei av latskap heller en faglig motgang? Da har jeg mer tro på en valgfrihet hvor elevene får velge mellom ulike metoder, men på samme faglige nivå, som beskrevet av Ingunn.

Dette innlegget ble litt i hytt og pine, i grunnen litt sånn jeg oppfatter hele debatten. Det er vel sånn det blir når alle skal si litt om alt - "the curse and the blessing of the internet". Enten det blir NDLA eller et annet nettsted, så ser jeg frem til en noe mer strukturert samling av råd og tips om undervisningsopplegg tilpasset norske forhold. Jeg følger nå et 50-talls blogger om IKT og undervisning og får masse gode tips, men jeg må innrømme at det meste går inn det ene øyet og ut det andre...

Pedagogisk bruk av Web2.0

Jeg har i de siste ukene jobbet med modul 3 i kurset Læringssystemer, pedagogikk, teknnologi og innholdsproduksjon ved HiST. Temaet har vært Web2.0; hvilke teknologier som finnes og hvordan disse kan utnyttes i undervisningen. Jeg har i tidligere innlegg beskrevet flere teknologier hver for seg, og til dels også kommentert bruken av disse pedagogisk. Dette innlegget var tenkt som en oppsummering av de ulike teknologiene jeg har blitt kjent med og noen tanker rundt pedagogisk bruk av disse, men etter å ha deltatt på seminaret om Best Online Collaboration Tools for LearningCorporate Learning Trends and Innovation 2008) har jeg innsett at det er umulig å gjennomgå alt som finnes. Jeg prøver meg heller på en samling gode eksempler på bruk av Web2.0 i undervisning.

For meg har det vært nesten sjokkartet å oppleve at det er så mange mennesker der ute som er interessert i bruk av ny teknologi i undervisningen. Selv har jeg i et par år jobbet på en skole hvor jeg følte meg uglesett da jeg ba elevene bruke online tutorials i stedet for å produsere mine egne Powerpoint-presentasjoner. Da jeg forsøkte å bruke et forum i It'sLearning for å bygge opp en mini-wiki sammen med elevene, fikk jeg etter en stund høre fra elevene at andre lærere hadde uttalt at de ikke skjønte poenget med opplegget - ikke akkurat det som skal til for å inspirere elevene til innsats... Desto mer inspirerende å se at det finnes et stort nettverk av engasjerte nettlærere der ute! :-)

Wiki og blogg
Wiki er, ved siden av blogg, kanskje den teknologien som flest ser på som lettest å ta i bruk i undervisningen. Det er lett å se at en wiki kan brukes til å oppfordre til samarbeid elevene i mellom ved å fordele temaer eller faguttrykk som skal defineres og diskuteres i innlegg i wikien. Nils Håkon jobber på MK på Skedsmo videregående og har brukt Wikispaces i Vg2 mediekommunikasjon med stort hell. Elevene brukte wikien aktivt som oppslagsverk, og kommenterer og diskuterer hverandres innlegg. Jeg tror det å lage en wiki kan være en god måte å lære på, men det er også mulig å gjenbruke wikien i senere klasser, f.eks. kan neste års klasse bygge ut wikien med animasjoner eller videoer. Etter hvert har elevene på flere klassetrinn et fullstendig oppslagsverk de kan bruke i lang tid fremover.

Bloggen er også tatt i bruk på en del skoler. For de fleste handler det nok om å besvare oppgaver satt av læreren. Denne bloggen er et godt eksempel i så måte, de fleste innleggene mine kommer som svar på oppgaver. for en del elever kan det være inspirerende å skulle skrive noe som andre skal lese, for andre kan det være så skummelt at det kan være hemmende på lærelysten. Et alternativ kan være å bruke bloggsystemer som bare er tilgjengelige for klassen, Ann-Kristin Steinsvik har beskrevet et pedagogisk opplegg hvor hun bruker 21Classes.

Ellers ser jeg at mange studenter har tatt i bruk blogg som en måte å oppsummere teori mens de studerer. Motivasjonen her er nok først og fremst å jobbe seg gjennom fagstoffet for egen del, men bloggene kan også komme ande til gode. Selv går jeg også på PPU ved HiAK, og har bl.a. brukt Albertine Aabergets PPU-blogg som informasjonskilde. (Aaberget har også en aktiv blogg hvor hun beskriver mange gode opplegg i egen undervisning.)

Mer om interessant lesning om pedagogisk bruk om wiki og blogg:

• Open discussion on Web2.0 storytelling - en diskusjon i etterkant av artikkelen Web 2.0 Storytelling: Emergence of a New Genre av Bryan Alexander og Alan Levi
  
• Tankefôr om disruptiv læring - innlegg på bloggen Tanketråder fra en lektors hverdag av Ingunn Kjøl Wiig
  
• Work Literacy: Week 3: Blogs
  

Mikroblogging er så vidt jeg har forstått det siste store på markedet, med Twitter øverst på lista. Jeg har enda ikke funnet noen eksempler på mikroblogging bruk i undervisning i Norge, derimot har flere kommentert at de ikke helt skjønner poenget - jeg må innrømme hele konseptet virket absurd på meg da jeg logget meg inn ofr første gang for et par uker siden, men jeg ser jo at andre finner nyttig bruk av verktøyet, så det er vel bare å henge med å lære av andre. I bloggen It is Time to Tweak eLearning har "enzofsilva" samlet en del lenker om nettopp dette: Microblogging and Learning

Samarbeidsverktøy
I grunnen er jo hele konseptet bak Web2.0 samarbeid. Jeg velger likevel å samle noen typer verktøy under denne overskriften:

Prosjektstyringsverktøy vil i mine øyne være en god måte å strukturere hverdagen for en del elever som ikke helt har lært seg å styre egen tid. Dette beskriver jeg i et eget innlegg om hvor jeg bruker Zoho Projects som eksempel.

Tankekartverktøy som Mindomo og MindMeister har jeg stor tro på for å, om ikke løse, så i alle fall komme nærmere en løsning på et stort problem i skolen. På MK jobber elevene ofte i relativt store prosjekter. En stor utfordring for oss lærerne er at elevene får en idé og begynner å jobbe umiddelbart, for halvveis i prosjektet å se at de burde gjort ting annerledes. Vi har brukt mye tid å kreativitetsseminarer, og tvungen bruk av idemyldring. Dette er likevel begrenset vellykket, ikke minst fordi det er umulig å dra en hel klasse med i en felles idédugnad (noen tør ikke, andre er redde for å si noe dumt osv.) Tankekart på papir har vært brukt, men bare for enkeltelever eller små grupper. Å slippe alle elevene inn i samme tankekart samtidig, for å kunne legge til elementer nesten anonymt (navnet blinker akkurat i det endringen legges til) vil kunne være en måte å dra flere med i arbeidet. Jeg ser for meg at man viser tankekartet på storskjerm, og i tillegg på alle elevmaskinene, sånn at alle kan bygge videre på hverandres ideer. For å gi en "kick-start" kan læreren lage et skjelett å bygge ut i fra, som demonstrert i det tidligere kommentert seminaret Best Online Collaboration Tools for Learning. Her var hovedkategoriene på plass, mens resten av tankekartet ble bygget opp løpet av en drøy halvtime.

Dokumentdelingsverktøy er vel i første rekke utviklet for å brukes i næringslivet, men i for eksempel gruppearbeid der det skal leveres rapporter, kan jo systemer som GoogleDocs og ZohoDocs spare elevene masse "papirarbeid". Det foregår en diskusjon om hvorvidt lærere bør oppfordre sine elever til å bruke dette på bloggen Guttorm Hveem - IKT i læring i innlegget 18 års aldersgrense på Google accounts i Noreg?

Fildeling - video, PodCasts m.m.
Det ligger tusenvis av demonstrasjonsvideoer, podcast og andre nyttige ressurser som lærere kan ta i bruk i undervisningen. Det finnes vel knapt nok en så tøff jobb som å sette igang arbeidet i en klasse med tenåringer på mandag morgen. Å vise en video kan være en måte å vekke klassen, i tillegg til at det kan være faglig nyttig og inspirerende. Det å selv publisere eget arbeid og få tilbakemelding fra utenforstående er også god inspirasjon. Her er et eksempel på en film laget av elever på MK på Nesodden vgs.

Kommunikasjonsverktøy
MSN, Skype, andre chatte-, prate- og diskusjonsforum er nyttige verktøy i nettbasert undervisning, kanskje ikke fullt så naturlig å ta i bruk som en del av klasseromsundervisning - det er tross alt ikke noe poeng å skrive en melding når samarbeidspartneren sitter rett ved siden av. Selv har jeg som deltaker på nettbaserte kurs brukt diskusjonsforum og MSN mye i gruppearbeid med stort utbytte. Jeg har også god erfaring med konferanseverktøyet i It'sLearning, som fungerer som andre chatteprogrammer, men i tillegg tilbyr mulighet til å vise og samarbeide i dokumenter i samme vindu.

Går det an å gi en oppsummering av pedagogisk bruk av Web2.0?
- Jeg er faktisk svært usikker på det. Det er så mange muligheter der ute at en lærer alene rett og slett ikke har sjanse til å holde oversikten. Nye teknologier dukker opp i et sett, bare å vite hva som finnes vil være mer enn en fulltidsjobb, for ikke å snakke om å lære seg å bruke alt.

I tillegg tror jeg det er viktig å stoppe opp og tenke gjennom hvorfor vi ønsker å bruke et bestemt verktøy? Er det sånn at alt nytt er bra? Jeg leser i flere blogger at man tror at det å bruke dette eller det andre programmet kan være inspirerende for elevene. - Er det så enkelt at elevene blir inspirert av å se på en skjerm i stedet for en bok? Er vi ikke forbi det stadiet at datamaskinen er ny og spennende, jeg trodde alle ungdommer i dag tok den fullstendig for gitt jeg... Kanskje er det vi lærere synes er nytt og spennende hverdagskost for elevene våre? Så hva er det da vi ønsker å oppnå ved å ta i bruk all denne nye teknologien? Det blir vel opp til hver enkelt lærer, hvert enkelt fag og hver enkelt klasse hvilke behov vi har.

Jeg har vist noen eksempler her, det finnes mange flere. Utfordringen, sånn jeg ser det, er å klare å dele på kunnskapen om alt som finnes. Jeg savner et nettsted hvor lærere kan utveksle erfaringer med ulik teknologi og dele på gode opplegg tilpasset norske forhold. NDLA tilbyr etter hvert lærestoff på nett for en del fag, men når de presenterer tegneserier, hvorfor lenker de ikke også til ressurser som for eksempel GoAnimate?

Corporate Learning Trends and Innovation 2008

Nå har jeg nettopp deltatt i et par seminarer om nettverktøy som en del av Corporate Learning Trends and Innovation 2008 som går denne uka. Vedlig interessant og innspirerende! Morsomt med å være live med hele verden :)

De to seminarene jeg har sett så langt:
25 Free Tools Every Learning Professional Should Have in their Toolbox
Best Online Collaboration Tools for Learning - her jobbet alle i felleskap på en oversikt over tilgjengelige teknologier i et tankekart på MindMeister. Det blir vidre diskusjoner rundt dette i morgen - jeg gleder meg!

YackPack

YackPack er et program for å prate sammen over nett, synkront eller asynkront.

Personer som er logget inn i samme "Yack" (=samtale) kan snakke sammen på samme måte som med gode gamle Walki-talkier: Du holder knappen inne når du vil snakke og slipper for å høre hva andre sier. Når du har opprettet en konto kan du lage så mange "Yack'er" du vil, og invitere folk til å bli med i samtalen. Jeg er litt usikker på hvorfor man skulle velge å bruke YackPack i stedet for mer etablerte Skype eller MSN for synkrone konferansesamtaler. Et poeng kan være at det så vidt jeg har forstått bare er mulig for en person å snakke av gangen, det blir veldig lett til at man prater i munnen på hverandre i vanlige konferansesamtaler.

Det er også mulig å sende muntlige beskjeder til hverandre asynkront. Da kan den som mottar meldingene høre på dem når det passer. Jeg tror dette kan være nyttig for elever som har store skrivevansker: Å levere oppgaver muntlig har hittil vært ensbetydende med å så ansikt til ansikt med læreren, noe som kan være skummelt nok i seg selv. Å kunne snakke inn svar på oppgaver i eget tempo, og få tilbakemeldinger fra læreren på samme tid og måte som resten av klassen kan være positivt.

YackPack har laget en video hvor de snakker om hvordan produktet kan brukes i skolen. Et interessant bruksområde kan være fremmedspråkopplæringen, hvor hver enkelt elev kan får tilbakemelding på uttale m.m.

Det er også mulig å legge til en widget på f.eks. en blogg. Jeg er ikke helt sikker på nytteverdien av dette, men har forsøkt meg likevel. Dersom du har lyst til å se hvordan dette fungerer kan du prøve nederst til høyre på denne siden.

Noen tanker om RSS

Jeg er relativt ny når det gjelder å bruke RSS, jeg har ikke trodd jeg har hatt noe behov for det før. Men da jeg begynte på faget Læringssystemer, pedagogikk, tekn. og innholdsprod ved HiST i høst og alle studentene skulle legge ut sine refleksjoner i bloggerfant jeg ut at det var på tide. Det ble rett og slett for tidkrevende å sjekke alles blogger hver dag, da er det bedre å få nye innlegg tilsendt automatisk.

Første forsøk var å laste ned en RSS-leser som ble lagt inn i nettleseren på den stasjonære maskina mi. Det fungerte forsåvidt greit, men siden jeg også bruker en bærebar maskin, ble det krøll i hvilke innlegg jeg hadde lest og ikke. Dermed ble det interessant å se på nettbaserte løsninger.

En medstudent på PPU tipset meg om Netvibes.com. Nils Håkon bruker ikke bare dette for sin egen del, men også i undervisningen: Siden alle elevene har egne blogger som de bruker i undervisningen og i tillegg skal følge med og kommentere hverandres blogger, kan det for bli uoversiktlig. Løsningen er en åpen Netvibes-side med oversikt over alle bloggene i klassen. Denne siden fungerer som en portal for både lærer og elever.

Selv ble jeg frustrert over at noe av funksjonaliteten i Netvibes var ustabil. Noen innlegg ble markert til ulest to døgn etter at jeg hadde lest dem - da er jo hele poenget borte! I tillegg tok det lang tid fra et blogginnlegg ble publisert til jeg fikk beskjed (lang tid er et relativ begrep på nett, les: ca et døgn). Oppsettet på siden med bokser som flyter rundt passet heller ikke mitt skjematiske hode, så nå er jeg over på Google Leser.

Google Leser er jeg så langt svært godt fornøyd med. Jeg har en venstremeny hvor jeg kan legge inn abonnementer i mapper etter tema, og et hovedvindu jeg leser i - oversiktlig og ryddig. Det tar toppen et par timer fra et innlegg publiseres til jeg har beskjed i leseren, og jeg ser rask (og riktig) hvilke innlegg som er lest. En funksjon jeg er blitt veldig glad i er "søk" - om jeg har lest noe interessant, men ikke husker hvor, er den til god hjelp.

Ulike lesere har ulike målgrupper. For meg personlig passer Google Leser bra, men som portal for en hel klasse vil jeg tro Netvibes gjør en bedre jobb. Det gjelder vel med RSS-lesere som med det meste, å lære verktøyene godt nok å kjenne til å velge ut det mest nyttige til den aktuelle situasjonen man befinner seg i.

Jeg slutter her... (på blogg.no)

..og fortsetter på Blogger: ki-mj.blogspot.com/ Grunnen er ganske enkelt bedre funksjonalitet på Blogger :)

Ny blogg

Hittil har jeg blogget på blogg.no, men nå har jeg sett meg lei på å høre om alle funksjoner som finnes her på Blogger som jeg ikke har tilgang til, så her er jeg. Er du interessert i å lese det jeg har skrevet tidligere kan du se på lmsped.blogg.no.

Zoho Projects

Som en del av faget Læringssystemer, pedagogikk, tekn. og innholdsprod ved HiST skal vi studentene i fellesskap bygge opp en ressursbank over Web2.0 tjenester i vårt interne diskusjonsforum. Jeg velger å legge innleggene mine ut her i tillegg, dette er det første:

Zoho.com har en del av de samme tjenestene som Google, bl.a. kan man lage tekstdokumenter, regneark, presentasjoner, kalender o.s.v.  Tjenestene er i utgangspunktet gratis, men det er mulig å betale for mer avanserte eller utvidede versjoner av noen av tjenestene. Den tjenesten jeg skal skrive om her er Zoho Projects.



Det finnes mange prosjektstyringsprogrammer, både på nett og på maskinnivå. Fordelen med å bruke en tjeneste som ligger på nett er at alle prosjektdeltakerne kan har tilgang når og hvor som helst. Det er heller ikke til å komme utenom at det kan være dyrt å kjøpe for eksempel MS Office Projects. Zoho Projects er delvis gratis, d.v.s. at hver bruker kan opprette et prosjekt gratis og invitere andre deltakere til prosjektet. Dersom man vil opprette flere prosjekter koster det penger - med mindre du oppretter en ny bruker ;) Betalversjonene gir også tilgang til noe mer funksjonalitet.

Det er noen funksjoner jeg krever av et prosjektstyringsprogram:

• Det må være mulig å legge til flere brukere.
• Det må være mulig å legge til møter og møtedeltakere.
• Det må være mulig å legge til oppgaver og tidsfrister for disse.
• Det må være mulig å dele dokumenter.
• Det må være mulig å få en oversikt over hvem som er ansvarlig for hvilke oppgaver.
• Det bør være mulig å legge inn milepæler, og tilordne oppgaver til disse.
• Det bør være mulig å sende beskjeder om oppgaver, møter og lignende til aktuelle deltakere.

Andre ting som er "kjekt å ha" er:

• Mulighet til å registrere timeforbruk.
• Mulighet til å legge inn beskjeder prosjektdeltakerne i mellom.
• Mulighet til å ta ut rapporter.

Zoho Projects tilbyr alt dette i et lettfattelig og oversiktlig brukergrensesnitt. Når man logger seg inn på siden får man opp "dashboard" som med en rask kikk gir oversikt over hva som er planlagt av møter og lignende i kommende uke, nylig opplastede dokumenter, siste innlegg og kommentarer i diskusjonsforumet og en liste over de siste aktivitetene i prosjektet.


Nye oppgaver, oppgavelister, milepæler, møter, deltakere eller foruminnlegg m.m. legges raskt inn ved et enkelt klikk på lenken "Quick Create" øverst til høyre i bildet. Det er også mulig for eksempel å krysse av for at møtedeltakere skal motta en e-post som varsler om møtet umiddelbart og som en påminnelse før møtet. Alternativt kan du bruke menyen på toppen av sida til å komme inn på oversikter over de ulike funksjonene. Her er et eksempel på min "My home":


Ulike fargekoder angir om fristen er utgått, nært forestående eller lenger frem i tid. Jeg kan også registrere om en aktivitet delvis er utført (%). Det er i øyeblikket ikke lagt inn noen milepæler eller møter.

Pedagogisk bruk av prosjektstyringsprogrammer
Med KL06 kom et nytt fag inn i videregående opplæring: Prosjekt til fordypning. Faget skal gi eleven mulighet til å fordype seg i interesseområder på et høyere nivå enn i de andre timene, for eksempel kan Vg1 elever velge fagmål fra Vg2 eller Vg3 læreplanen. Eleven skal jobbe etter en prosjektmetode. Det er en stor utfordring for mange elever å selv skulle planlegge og disponere egen tid. Selv har jeg vært med på å utvikle word-maler som elevene kunne skulle bruke til prosjektplanlegging. Dette har fungert heller dårlig; elevene fyller ut skjemaene, leverer en kopi til lærer og så ligger word-dokumentet der ubrukt resten av perioden.

Jeg tror mange elever vil finne det mer motiverende å bruke et prosjektstyringsprogram som for eksempel Zoho Projects. Mens et word-dokument fort blir et statisk dokument på en enkelt datamaskin vil en sånn nettside være levende, og dermed forhåpentligvis mer motiverende å bruke. Jeg tror også mange elever vil se nytten av å kunne skrive timelister - en av de største kildene til krangel innad i gruppene er at noen elever opplever at andre elever gjør mindre enn dem selv, og at det dermed er urettferdig at de skal få like mye av æren (og like gode karakterer). Ved å skrive timelister kan dette dokumenteres og dermed tas opp på en ryddig måte.

På Medier og kommunikasjon som jeg har erfaring fra jobber elevene mye i prosjekter også i andre fag, jeg regner med at det også gjelder andre fagområder. Jeg tror derfor Zoho Projects vil være et godt verktøy i mange fag.

Det finnes som nevnt mange andre prosjektstyringsprogrammer på nett. Jeg har ikke selv testet ut så mange av disse, men kan vise til artikkelen Top 10 Best Free Online Projects Management Application Services som gir Zoho Projects på andreplass.

Delicious.com - igjen

Jeg har den siste uka testet ut litt flere funksjoner på Delicious.com.

Først og fremst har jeg begynt å bygge et nettverk. En utfordring her er jo at jeg ikke går rundt og vet brukernavnene til de personene jeg tror det ville være interessant utveksle resurser med, men det går jo an å gjette litt. Mange bruker samme brukernavn flere steder, og da er det jo bare å prøve seg frem. Selv har jeg etter hvert gjort en del av mine bokmerker offentlige (delicious.com/klumpen) og noen har da valgt å få se på dem og :)

Det neste spørsmålet er stiller meg er om dette er noe kan jeg kan ha nytte av i egen undervisning? Jeg tror det er litt avhengig av modenheten i den aktuelle elevgruppa. På den ene sida kan det være enklest å bruke lenkesamlingen i It'sLearning, så ligger alt samlet og det er lettere å få oversikt for elevene. Det gir meg også til en kontrollmulighet å kunne se hvilke elever som i det minste har vært inne på sida som viser den aktuelle lenka. på den andre sida kan det jo være nyttig for elevene å lærer å bruke sosiale bokmerker, det å lære seg å "tagge" fornuftig kan i seg selv være nyttig kunnskap. Jeg tror også terskelen for at elever publiserer egne lenker de mener er aktuelle er lavere på Delicious.com enn i It'sLearning, spesielt dersom vi legger til "bookmarkleten" i nettleseren på skolemaskinene. En annen fordel med å bruke noe som ligger åpen på internett er muligheten til å se på temaer tverrfaglig (i motsetning til lenker på enkelte fagsider) og kontinuitet i form av å ha tilgang til de samme lenkene hele skolegangen og evt. senere i nye studier og jobb (i It'sLearning mister elevene stort sett tilgang etter endt skoleår).

Et alternativ er jo å bruke en kombinasjon av lenker i It'sLearning og i Delicious.com: Dersom det er nettsteder med viktig obligatorisk fagstoff publiseres lenken til disse begge steder, dersom det er lenker til fordypningsstoff, artikler som ligger litt på siden av tema o.l. publiseres disse bare på Delicious.com. Dette er jo en metode som krever gangske mye av læreren, men som kan gi et stort utbytte dersom man har aktive og interesserte elever.