Pedagogisk bruk av Web2.0

Jeg har i de siste ukene jobbet med modul 3 i kurset Læringssystemer, pedagogikk, teknnologi og innholdsproduksjon ved HiST. Temaet har vært Web2.0; hvilke teknologier som finnes og hvordan disse kan utnyttes i undervisningen. Jeg har i tidligere innlegg beskrevet flere teknologier hver for seg, og til dels også kommentert bruken av disse pedagogisk. Dette innlegget var tenkt som en oppsummering av de ulike teknologiene jeg har blitt kjent med og noen tanker rundt pedagogisk bruk av disse, men etter å ha deltatt på seminaret om Best Online Collaboration Tools for LearningCorporate Learning Trends and Innovation 2008) har jeg innsett at det er umulig å gjennomgå alt som finnes. Jeg prøver meg heller på en samling gode eksempler på bruk av Web2.0 i undervisning.

For meg har det vært nesten sjokkartet å oppleve at det er så mange mennesker der ute som er interessert i bruk av ny teknologi i undervisningen. Selv har jeg i et par år jobbet på en skole hvor jeg følte meg uglesett da jeg ba elevene bruke online tutorials i stedet for å produsere mine egne Powerpoint-presentasjoner. Da jeg forsøkte å bruke et forum i It'sLearning for å bygge opp en mini-wiki sammen med elevene, fikk jeg etter en stund høre fra elevene at andre lærere hadde uttalt at de ikke skjønte poenget med opplegget - ikke akkurat det som skal til for å inspirere elevene til innsats... Desto mer inspirerende å se at det finnes et stort nettverk av engasjerte nettlærere der ute! :-)

Wiki og blogg
Wiki er, ved siden av blogg, kanskje den teknologien som flest ser på som lettest å ta i bruk i undervisningen. Det er lett å se at en wiki kan brukes til å oppfordre til samarbeid elevene i mellom ved å fordele temaer eller faguttrykk som skal defineres og diskuteres i innlegg i wikien. Nils Håkon jobber på MK på Skedsmo videregående og har brukt Wikispaces i Vg2 mediekommunikasjon med stort hell. Elevene brukte wikien aktivt som oppslagsverk, og kommenterer og diskuterer hverandres innlegg. Jeg tror det å lage en wiki kan være en god måte å lære på, men det er også mulig å gjenbruke wikien i senere klasser, f.eks. kan neste års klasse bygge ut wikien med animasjoner eller videoer. Etter hvert har elevene på flere klassetrinn et fullstendig oppslagsverk de kan bruke i lang tid fremover.

Bloggen er også tatt i bruk på en del skoler. For de fleste handler det nok om å besvare oppgaver satt av læreren. Denne bloggen er et godt eksempel i så måte, de fleste innleggene mine kommer som svar på oppgaver. for en del elever kan det være inspirerende å skulle skrive noe som andre skal lese, for andre kan det være så skummelt at det kan være hemmende på lærelysten. Et alternativ kan være å bruke bloggsystemer som bare er tilgjengelige for klassen, Ann-Kristin Steinsvik har beskrevet et pedagogisk opplegg hvor hun bruker 21Classes.

Ellers ser jeg at mange studenter har tatt i bruk blogg som en måte å oppsummere teori mens de studerer. Motivasjonen her er nok først og fremst å jobbe seg gjennom fagstoffet for egen del, men bloggene kan også komme ande til gode. Selv går jeg også på PPU ved HiAK, og har bl.a. brukt Albertine Aabergets PPU-blogg som informasjonskilde. (Aaberget har også en aktiv blogg hvor hun beskriver mange gode opplegg i egen undervisning.)

Mer om interessant lesning om pedagogisk bruk om wiki og blogg:

• Open discussion on Web2.0 storytelling - en diskusjon i etterkant av artikkelen Web 2.0 Storytelling: Emergence of a New Genre av Bryan Alexander og Alan Levi
  
• Tankefôr om disruptiv læring - innlegg på bloggen Tanketråder fra en lektors hverdag av Ingunn Kjøl Wiig
  
• Work Literacy: Week 3: Blogs
  

Mikroblogging er så vidt jeg har forstått det siste store på markedet, med Twitter øverst på lista. Jeg har enda ikke funnet noen eksempler på mikroblogging bruk i undervisning i Norge, derimot har flere kommentert at de ikke helt skjønner poenget - jeg må innrømme hele konseptet virket absurd på meg da jeg logget meg inn ofr første gang for et par uker siden, men jeg ser jo at andre finner nyttig bruk av verktøyet, så det er vel bare å henge med å lære av andre. I bloggen It is Time to Tweak eLearning har "enzofsilva" samlet en del lenker om nettopp dette: Microblogging and Learning

Samarbeidsverktøy
I grunnen er jo hele konseptet bak Web2.0 samarbeid. Jeg velger likevel å samle noen typer verktøy under denne overskriften:

Prosjektstyringsverktøy vil i mine øyne være en god måte å strukturere hverdagen for en del elever som ikke helt har lært seg å styre egen tid. Dette beskriver jeg i et eget innlegg om hvor jeg bruker Zoho Projects som eksempel.

Tankekartverktøy som Mindomo og MindMeister har jeg stor tro på for å, om ikke løse, så i alle fall komme nærmere en løsning på et stort problem i skolen. På MK jobber elevene ofte i relativt store prosjekter. En stor utfordring for oss lærerne er at elevene får en idé og begynner å jobbe umiddelbart, for halvveis i prosjektet å se at de burde gjort ting annerledes. Vi har brukt mye tid å kreativitetsseminarer, og tvungen bruk av idemyldring. Dette er likevel begrenset vellykket, ikke minst fordi det er umulig å dra en hel klasse med i en felles idédugnad (noen tør ikke, andre er redde for å si noe dumt osv.) Tankekart på papir har vært brukt, men bare for enkeltelever eller små grupper. Å slippe alle elevene inn i samme tankekart samtidig, for å kunne legge til elementer nesten anonymt (navnet blinker akkurat i det endringen legges til) vil kunne være en måte å dra flere med i arbeidet. Jeg ser for meg at man viser tankekartet på storskjerm, og i tillegg på alle elevmaskinene, sånn at alle kan bygge videre på hverandres ideer. For å gi en "kick-start" kan læreren lage et skjelett å bygge ut i fra, som demonstrert i det tidligere kommentert seminaret Best Online Collaboration Tools for Learning. Her var hovedkategoriene på plass, mens resten av tankekartet ble bygget opp løpet av en drøy halvtime.

Dokumentdelingsverktøy er vel i første rekke utviklet for å brukes i næringslivet, men i for eksempel gruppearbeid der det skal leveres rapporter, kan jo systemer som GoogleDocs og ZohoDocs spare elevene masse "papirarbeid". Det foregår en diskusjon om hvorvidt lærere bør oppfordre sine elever til å bruke dette på bloggen Guttorm Hveem - IKT i læring i innlegget 18 års aldersgrense på Google accounts i Noreg?

Fildeling - video, PodCasts m.m.
Det ligger tusenvis av demonstrasjonsvideoer, podcast og andre nyttige ressurser som lærere kan ta i bruk i undervisningen. Det finnes vel knapt nok en så tøff jobb som å sette igang arbeidet i en klasse med tenåringer på mandag morgen. Å vise en video kan være en måte å vekke klassen, i tillegg til at det kan være faglig nyttig og inspirerende. Det å selv publisere eget arbeid og få tilbakemelding fra utenforstående er også god inspirasjon. Her er et eksempel på en film laget av elever på MK på Nesodden vgs.

Kommunikasjonsverktøy
MSN, Skype, andre chatte-, prate- og diskusjonsforum er nyttige verktøy i nettbasert undervisning, kanskje ikke fullt så naturlig å ta i bruk som en del av klasseromsundervisning - det er tross alt ikke noe poeng å skrive en melding når samarbeidspartneren sitter rett ved siden av. Selv har jeg som deltaker på nettbaserte kurs brukt diskusjonsforum og MSN mye i gruppearbeid med stort utbytte. Jeg har også god erfaring med konferanseverktøyet i It'sLearning, som fungerer som andre chatteprogrammer, men i tillegg tilbyr mulighet til å vise og samarbeide i dokumenter i samme vindu.

Går det an å gi en oppsummering av pedagogisk bruk av Web2.0?
- Jeg er faktisk svært usikker på det. Det er så mange muligheter der ute at en lærer alene rett og slett ikke har sjanse til å holde oversikten. Nye teknologier dukker opp i et sett, bare å vite hva som finnes vil være mer enn en fulltidsjobb, for ikke å snakke om å lære seg å bruke alt.

I tillegg tror jeg det er viktig å stoppe opp og tenke gjennom hvorfor vi ønsker å bruke et bestemt verktøy? Er det sånn at alt nytt er bra? Jeg leser i flere blogger at man tror at det å bruke dette eller det andre programmet kan være inspirerende for elevene. - Er det så enkelt at elevene blir inspirert av å se på en skjerm i stedet for en bok? Er vi ikke forbi det stadiet at datamaskinen er ny og spennende, jeg trodde alle ungdommer i dag tok den fullstendig for gitt jeg... Kanskje er det vi lærere synes er nytt og spennende hverdagskost for elevene våre? Så hva er det da vi ønsker å oppnå ved å ta i bruk all denne nye teknologien? Det blir vel opp til hver enkelt lærer, hvert enkelt fag og hver enkelt klasse hvilke behov vi har.

Jeg har vist noen eksempler her, det finnes mange flere. Utfordringen, sånn jeg ser det, er å klare å dele på kunnskapen om alt som finnes. Jeg savner et nettsted hvor lærere kan utveksle erfaringer med ulik teknologi og dele på gode opplegg tilpasset norske forhold. NDLA tilbyr etter hvert lærestoff på nett for en del fag, men når de presenterer tegneserier, hvorfor lenker de ikke også til ressurser som for eksempel GoAnimate?