Erfaringer med digitale tester så langt

Erfaringer med digitale tester så langt

• 27.okt.2008 kl.10:06 i Blogg
• Én kommentar

Jeg har nå hatt en digital test laget i It'slearning liggende ute for utprøving på fagsidene til Læringssystemer, pedagogikk, tekn. og innholdsprod ved HiST i ca tre uker. Dette innlegget blir en oppsummering av tanker og erfaringer med bruk av digitale tester så langt, og refleksjoner over kommentarene jeg har fått fra mine medstudenter.

Refleksjoner rundt egen test:
Jeg valgte å lage en test om bildekunnskap for elever på medier og kommunikasjon. De personene som har forsøkt seg på testen er medstudenter med til dels helt andre fagfelt, noe som nok har satt visse begrensninger i forhold til å kunne få tilbakemeldinger på innholdet i testen. (Jeg har dessverre ikke hatt anledning til å prøve ut testen på den faktiske målgruppen.)

På den tekniske siden var jeg opptatt av å prøve ut de ulike spørsmålsmulighetene som er tilgjengelige i den nye testfunksjonen i It'sLearning. Jeg har fått en del kommentarer på at noen av finn par oppgavene ble vanskelige å svare på fordi noen av alternativene ikke vistes på skjermen (se figur til høyre). Dette kunne kanskje rette opp til en viss grad ved å gjøre bildene mindre. På den andre side er det begrenset hvor små bilde bør være, det skal jo være mulig å gjenkjenne bestemte teknikker og kjennetegn. I eksempelet her er nok Guernica av Picasso gjengitt for lite til at man kjenner det igjen uten å være svært kunstinteressert.


Hva er mulighetene for å bruke digitale tester i min egen undervisning?
I utgangspunktet tenkte jeg på digitale tester som rene flervalgstester som kunne brukes til å teste elevenes evne til å pugge teori, først og fremst lære seg definisjoner på faguttrykk. Arbeidet med digitale tester de siste ukene har gitt meg innsikt i andre bruksområder:

• Ulike spørsmålstyper og -formuleringer gir mulighet til å teste mer enn bare ren gjengivelse av faktakunnskaper, jmf. innlegget mitt Eksempel på et testspørsmål jeg er ganske fornøyd med ;).
• Tester kan brukes både formativt og summativt. Å gi oppgaver som elevene må jobbe med, f.eks. finne kilder i på nett eller i bøker for å svare på kan være mer motiverende for en del elever enn å bare få  beskjed om å gjøre oppsummeringsspørsmål i boka. ?Mange elever i dag stritter i mot bare læreren nevner at de skal åpne boka! Spesielt elever med lese- og skrivevansker er ofte mye mer motivert til å jobbe med datamaskin enn med en tradisjonell fagbok.
• Muligheten til å legge inn kommentarer i forbindelse med hver spørsmål gjør at at tester også godt kan brukes til å formidle fagstoff. Jeg ser for meg spesielt å bruke forklarende tester i forbindlese med repetisjon av fagstoff: Dersom eleven svarer rett på et spørsmål får hun en bekreftelse på dette, er svaret feil får hun enten en tekst som forklarer hva som er rett eller en henvisning til hvor man kan lese mer om temaet. (Dette vil jeg skrive mer om og eksemplifisere i en PPU-oppgave i løpet av vinteren. Jeg vil publisere den her når den er klar.)

Konklusjon?
Det her vært spennende å se på nye muligheter for bruk av digitale tester, jeg har helt klart fått mange nye ideer jeg gleder meg til å ta i bruk på egne elever. Spesielt er jeg interessert i å jobbe videre med å utvikle metoder for å få elever som har "leseskrekk" og som synes teori er kjedelig til å bli mer engasjerte. Forhåpentlig kan jeg ved hjelp av digitale tester og andre teknikker få dem til å forstå at teorien er et nyttig og nødvendig hjelpemiddel når de skal utvikle egne medieprodukter i fremtiden.

 

Én kommentar

 

Fant en video med et interessant foredrag

Videoen varer en drøy time, men den er verdt å se for alle som er interessert i Web2.0 teknologier brukt i undervisningen.

A Portal to Media Literacy av Dr. Michael Wesch:

Web2.0? - Oppsummering: Sunn skepsis eller paranoia?

Jeg kunne ha skrevet om mange flere Web2.0 teknologier, men jeg synes det begynner å utvikle seg et mønster. Jeg er skeptisk til sikkerheten, jeg er usikker på hvem som får tilgang til informasjonen jeg legger ut om meg selv og hva de kan gjøre med det. Spørsmålet blir vel hvor grensa mellom en sunn skepsis og paranoia går?

Jeg husker da jeg satt på skolen i mattetimene og skulle løse oppgaver. Matte var favorittfag og jeg var blant de beste i klassen. Likevel, det verste jeg visste var når læreren begynte å gå rundt i klasserommet og se på hva vi jobbet med. Jeg svettet, ble kvalm og la meg over kladde boka så han ikke skulle se. Tanken på at noen skulle se om jeg gjorde noe feil var rett og slett grusom. Jeg måtte se om jeg fikk det til, sjekke fasit og evt. finne ut selv hva som var feil før noen fikk "kikke meg over skuldra". Senere, da jeg gikk på universitetet, ble vi tvunget til å kommentere hverandres arbeider underveis, jeg hata det, men det er jo ikke tvil om at det ga mye god læring. Og nå sist får jeg altså beskjed om å legge ut alle refleksjonene mine i en blogg som ikke bare er tilgjengelig for de andre studentene i gruppa, men hvem som helst!

OK, jeg innrømmer at i hvert fall noe av dette grenser noe paranoia, og for å være ærlig er jeg ganske stolt av meg selv som klarer å holde denne bloggen gående! Men for å komme tilbake til poenget: Balansegangen mellom å hive seg på alt nytt og kult, og frenestisk holde fast på det trygge og gamle kjente er vanskelig. Jeg vet rett og slett ikke hvor grensa går, men jeg er ganske sikker på at den går på forskjellige steder for forskjellige mennesker. Jeg er også ganske sikker på at grensene flytter selg hele tida; det er bare noen få år siden mora mi ikke ville skrive personlige hilsener på e-post, nå holder hun kontakt med de fleste vennene sine på den måten. Selv tror jeg at jeg vil fortsette å være noe tilbakeholden, samtidig som jeg alltid er nysgjerrig på nye ting. Om jeg blir en fast blogger, eller om jeg bytter ut MSOffice med GoogleDocs gjenstår å se.

Web2.0? - Sosiale bokmerker

Delicious.com er noe jeg fant for bare noen dager siden, så jeg har ikke brukt den så mye, men så langt er jeg svært positiv til opplegget.

Det første jeg gjorde var å sette i gang med storopprydning i favorittene mine: Jeg hadde en gammel bærbar PC, en ny stasjonær PC og inntil nylig hadde jeg en bærbar Mac på jobben. Jeg har tidligere eksportert og importert favoritter fra gamle til nye maskiner, men siden jeg nå har hatt så mange jeg har brukt parallelt så har det blitt en del dobbeltføring. Som om ikke det var nok har jeg brukt forskjellige nettlesere, og har favoritter både i IE, FireFox og Opera. For å si det mildt - det var ikke helt enkelt å finne frem til hvor jeg hadde tatt vare på hvilken favoritt når jeg trengte det. Så da jeg oppretten en konto på delicious.com og fikk spørsmål om jeg ville laste opp favorittene mine dit var saken klar. Jeg gikk gjennom alle maskinene, lastet opp favoritter - og kunne velge å ikke laste opp på nytt de som lå der fra før :) Resultatet var en liste på drøyt 200 lenker.

Neste stopp var å gå gjennom - jeg reduserte kjapt til drøyt 100 lenker ved å slette alle de lenkene som var lagt til av forkjellige tjenere, nettlesere o.s.v. Deretter gjorde jeg en tabbe: Jeg gikk gjennom alle lenkene for å tagge dem - og det gjorde jeg med norske ord. Ser i ettertid at det ville vært fornuftig å bruke engelsk (eller aller helst begge deler), men det får bli i neste runde...

Nå kunne jeg selvfølgelig velge å laste alt dette ned til de enkelte maskinene igjen, men siden jeg bruker så mange forskjellige så tror jeg faktisk det er enklere å bare forholde seg til at alle ligger på Delicious.com.

Så langt har jeg bare forholdt meg til mine egne favoritter, og det er jo ikke særlig sosialt. Jeg merker at det er faktisk ikke alt jeg vil dele med andre. F.eks. har jeg lagt til mannen min i mitt nettverk. Hvis jeg finner et nettsted med en god ide til julegave til ham, så vil jeg jo ikke at han skal se at jeg har lagt det nettstedet til som favoritt. Derfor er i utgangspunktet alle mine favoritter personlige, jeg har ikke lagt noen ut for deling enda, jeg får gå gjennom lista mi og se hva jeg er villig til at folk skal få vite at jeg er interessert i. Men sett nå at jeg finner et nettsted med en gaveidè til svigers'. Den lenke vil jeg jo dele med mannen min, men ikke med svigerfar som også kan være i nettverket. Kan jeg dele noen lenker med bare noen andre? Det har jeg ikke funnet ut av enda, så hvis noen har et tips...

Når det gjelder faglige lenker så er det jo noe helt annet. Jeg kjenner etter hvert flere lærere som jobber md samme fagfelt som meg. Hvis vi kan dele på det vi finner av ressurser på nett, så sparer vi jo masse tid :) Det gjenstår bare å finne frem til alle brukernavnene alle har, så jeg kan få lagt dem til i nettverket mitt.

Web2.0? - Google

Google er så stort at det fortjener et eget innlegg.

Søkemotoren til Google er verdt så mye alene at jeg ikke klarer å forholde meg til så store summer. Hvorfor? Fordi reklame kan rettes rett mot de forbrukerne som er interessert i et produkt. Kan forsåvidt være nyttig det - jeg har flere ganger funnet frem til nyttige leverandører ved å følge til sponsed lenkene som dukker opp når jeg søker etter noe.

Noe helt annet er at Google også kan lese e-posten min, (Gmail) og velge ut reklamemeldinger som kan knyttes til temaer jeg skriver om i private hilsener til venner. Jeg synes jeg får nok spam som det er, og jeg er ikke så sikker på om jeg liker at andre kan lese det jeg skriver.

De siste dagene har jeg kikke litt på GoogleDocs. Må innrømme at det høres fantastisk ut å ha tilgang til alle dokumentene mine fra en hvilken som helst maskin, selv om jeg synes funksjonaliteten nok er ganske begrenset foreløpig. Men jeg lurer på en ting: Kan Google søke gjennom disse dokumentene sånn som med e-posten min? (Fant ikke noe dokumentasjon om dette i farta.) Hva kan de eventuelt bruke denne informasjonen til, kan de f.eks. selge den til andre?

Jeg regner med jeg trenger å fikle mer i Google for å kunne uttale meg om alle de andre funksjonene. Jeg forsøkte i dag å opprette en "Site" - den kunne jeg enten la ligge helt åpen eller bare innvitere folk til. Det jeg ikke fant ut av var om det var mulig å gi en "Group" tilgang til en site? Og kan diskusjonsforum brukes i en "Site"? Hva med kalenderen, kan den være tilgjengelig på en site, uten å ligge åpen for alle?

Jeg ser mange muligheter her, men foreløpig er dette en teknologi jeg er skeptisk til både i forhold til personvern og funksjonalitet. Hvem vet, litt mer fikling og jeg kan bli frelst :)

Web2.0? - Sosiale nettverk

Facebook er vel den største, og i alle fall den jeg kjenner best, selv om jeg har konto på LinkedIn, NettBy og andre i tillegg. Det er morsomt, ikke minst å få svar på "jeg lurer på hva hun som spilte hovedrollen i klasserevyen driver med nå" og "hva med han kjekke på fotballaget på college i USA"? Jeg har fått kontakt med mange mennesker jeg ikke har sett på mange år, det er jo hyggelig. Jeg har sett bilder av barn og ektefeller jeg ikke vistte eksisterte. Og her kommer den ekle følelsen av å gi fra meg all kontroll igjen. Alle bilder som publiseres på Facebook blir automatisk Facebooks eiendel, fotografen gir fra seg copyrighten. Hvilket i praksis betyr at Facebook kan selge bildene vidre til hvem som helst, og jeg ikke har et pip jeg skulle ha sagt om bildet av barna på stranda dukker opp på en side for barnepornografi. Vel, det er kanskje å trekke det langt, men hva med fremtidige arbeidsgivere til mine elever? Jeg har sett fyllebilder som ikke akkurat vekker tillit...

Selv legger jeg ikke ut bilder på Facebook. Jeg har et bilde i profilen min, det holder. Men det betyr jo ikke at jeg er trygg på at det ikke kommer bilder som andre har tatt av meg ut på nettet. Hvem som helst kan jo "tagge" meg i et bilde de har lagt ut - og det er jo bare å innse at det trolig finnes bilder der ute i verden jeg ikke ønsker at alle skal få se... For en stund siden hadde en elev tatt et bile på en skoletur og publisert det med navnetagger. Jeg synes bildet fikk meg til å se ut som en feit hvalross. Det var ikke noe vondt ment fra elevens side, for det var jo tydelig at vi hygget oss, men likevel ikke særlig god følelse at alle de vennene jeg ikke har sett på mange år skal tro det er sånn jeg ser ut.

Jeg kommer nok ikke til å stenge Facebook kontoen min med det første, men det er med en viss skepsis jeg jeg ser at andre legger ut om alt og ingen ting og tilsynelatende ikke en gang tenker på hva Facebook får igjen for å tilby denne tjenesten gratis.

Web2.0? - Blogg

For å begynne med det nærmeste: bloggen. Det er ingen hemmelighet at jeg er ganske ny i bloggosfæren, denne bloggen ble jeg tvunget til å sette i gang med i forbindelse med kurset "Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon" ved HiST for noen uker siden. Jeg merker at jeg synes det er litt skummelt at hvem som helst kan følge med i hvordan jeg løser oppgavene mine - tenk om jeg skriver noe helt teit? Samtidig har jeg ingen problemer med å se nytteverdien av å lese andres blogger om de sammen temaene, idé- og erfaringsutveksling er gode og inspirerende metoder innenfor undervisning.

Så kan jeg bruke blogging i egen undervisning? Det er ikke tvil om at en del elever vil ha godt av å bli utfordret til å lage noe andre kan se, det er lettere å tenke "at  jeg gidder ikke legge mer arbeid i oppgaven enn at jeg får godkjent" når det bare er læreren som skal lese besvarelsen. For selvsikre elever er nok dette en god metode, men hva med de mer usikre? En ting er at svake elever skjelden liker at andre ser at de er svake, å blottlegge sine svakheter for klassen (eller hele verden for den saks skyld) ser jeg for meg at kan gjøre en vanskelig situasjon værre, i værste fall kan eleven velge å ikke levere noe i det hele tatt for å slippe eventuelle kommentarer på dårlig arbeid. En annen ting er at man risikerer mobbing av elever som skriver noe andre ikke er enige i. Om noen ble ledd ut nå de svare noe galt tidligere, kunne læreren ta det opp med klassen. Læreren kan nok holde et øye med kommentarene på de bloggene som direkte knyttet til faget, men kommentarer kan også komme i chatte-rom eller gjennom andre Web2.0 teknologier. Denne typen mobbing er vanskeligere å oppdage, og "umulig" å stoppe.

Det er heller ikke til å komme vekk i far at bloggen i utgangspunktet er skriftlig, hva med elever med lese- og skrivevansker? Det er ikke gøy at andre ler at alle "trykkleifene", det kan overskygge innholdet i teksten. En løsning er kanskje å si at elevene kan bruke videoblogg, det vil gi tilrettelegging for de som har spesielle behov, uten at det gjøres et stort poeng ut av dette i klassen.

Web2.0? - Intro

Web2.0. Bare uttrykket er nok til å fremkalle stjerner i øynene på en del av mine teknofrelste, engasjerte og fremtidsrettede lærerkollegaer. Åpenhet rundt læring, deling av ressurser, gjenbruk, inspirasjon, digital kompetanse og mer aktive elever. -Fint det, men jeg kjenner at en liten uro dypt nede i magen rører på seg.

Et fellestrekk med alle Web2.0. teknologiene jeg har lært meg å bruke er at jeg i større eller mindre grad må legge ut informasjon om meg selv på nettet. Vil jeg egentlig at Netvibes skal vite hvilke nettsider jeg synes er spennende å følge med på? Hvordan vet jeg at et bilde jeg legger ut av meg selv på Facebook ikke blir brukt i en reklame for tobakk i Argentina? Hvem, om noen, kan egentlig lese de dokumentene jeg lagrer på GoogleDocs?

Er det på tide å sette på bremsene og ta en kikk på hva vi driver med, eller er det sånn at alt nytt er kult og derfor et godt tillegg til undervisningen når vi skal prøve å nå frem til tenåringer? Ikke vet jeg, men jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at det å sette noen ord på "papiret" ofte rydder litt opp i sånne udefinerte følelser. Så i noen innlegg fremover kommer mitt forsøk på en liten opprydning i mitt eget hode i forhold til Web2.0 teknologier jeg har kommet bort de siste årene.

Underveisvurdering i K06 - kan digitale tester være til hjelp?

I Forskrift til Opplæringsloven heter det:

Vurdering
§ 4?4 Undervegsvurdering og sluttvurdering
Elevar skal ha undervegsvurdering og sluttvurdering. Undervegsvurderinga ska
l hjelpe til å fremje læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpassaopplæring. Undervegsvurdering kan ein gi både med og utan karakter.
Sluttvurderinga skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget.

Underveisvurdering har vært en stor utfordring for skolene å gjennomføre i praksis, ikke minst p.g.a. kravet om dokumentasjon. De fleste lærere jeg kjenner føler at de gir elevene tilbakemeldinger, veiledning og formidler hvordan de ligger an i faget jevnt og trutt hele året. Dette foregår som regel muntlig, ved at lærer beveger seg rundt i klasserommet og kommenterer og diskuterer elevenes arbeid underveis.

Kravet til dokumentasjon har gjort at denne tilbakemeldingen må foregå skriftlig, noe mange oppfatter som en stor ekstra byrde. Lærere som underviser i flere klasser kan ha opptil et par hundre elever de skal forholde seg til, å skrive utdypende tilbakemeldinger til hver enkelt vil ta mange arbeidstimer som lærere generelt ikke har. På vår skole er det derfor utviklet en database med faste fraser av typen "viser stor innsats i timen" og "har middels måloppnåelse" som lærerne velger ut fra for hver elev en gang hvert semester. Elevenes utbytte av dette er diskutabelt, for å si det mildt. I praksis er tallkarakterene bare døpt om til fraser - alle elever som ligger an til 5 får et sett fraser, alle med 4 et annet o.s.v.

I det siste har jeg lest og forsøkt å lære meg mer om funksjonene og mulighetene i de digitale testmulighetene som ligger i LMS'ene, i mitt tilfelle It'sLearning. Jeg lurer på om det kunne være mulig å benytte denne teknologien for å gi bedre tilbakemeldinger til hver elev, og i tillegg lette arbeidsbyrden for lærerne?

Det er mulig å lage tester hvor man etter hvert spørsmål får en kort tilbakemelding avhengig av hva man har svart. Dersom vi utvikler tester som kan kjøres f.eks. halvveis i semesteret som tester kunnskapen om gjennomgått stoff hos elevene, og så gir dem tilbakemelding om hva som må leses / læres bedre innen hvert fagområde (sidehenvisninger o.l.), så innbiller jeg meg at det er mer nyttig for hver enkelt elev, enn å få vite at han eller hun har "middels måloppnåelse i faget". Fra lærerens side er det etter gjennomført test mulig å ta ut statistikker og rapporter, noe som skulle dekke kravet for dokumentasjon uten for mye arbeid.

Jeg innser at det vil kreve et stort arbeid fra lærerne i utvikling av en sånn test, både i forhold til å lage gode spørsmål, svaralternativer og tilbakemeldinger, og for de fleste av oss en læringsprosess i forhold til denne relativt nye teknologien. Til gjengjeld kan testen trolig brukes flere ganger, evt. inngå i en spørsmålsdatabase hvor man henter ut et relevant sett med spørsmål hvert år.

Før hadde vi Kopinoravtalen...

Hva har vi nå?

Som lærer kunne man etter visse retningslinjer kopiere fra bøker til bruk i undervisninga. Jeg kunne f.eks. bruke et bilde fra en kunstbok som eksempel i kunsthistorieundervisninga med god samvittighet, fordi skolen betalte sine avgifter til Kopinor.

Nå er det selvfølgelig enklere å finne digitale kopier av bildet på nettet, ta en kopi og lime det inn i det aktuelle dokumentet, men da bryter jeg åndsverksloven.

Jeg underviser på medier og kommunikasjon, og har ansvar for at elevene skal få respekt for lover og regler innenfor fagfeltet. Åndsverkloven står sentralt, i tillegg til VærVarsom-plakaten o.l.

Burde jeg ikke gå foran som et godt eksempel her? Hvor går egentlig grensa for hva som er lov? Jeg føler det blir vanskelig å si til elevene at de kan hente bilder fra nettet hvis de skal levere en oppgave som et word-dokument til meg, men hvis de skal legge den samme oppgave ut på f.eks. en blogg så er det et lovbrudd.

Jeg må innrømme at jeg ikke har sjekket ut om det er kommet noen nye retningslinjer på dette feltet - det kan jo være det finnes noe jeg ikke har fått med meg. Det er kanskje verdt å sjekke?

Én kommentar

Eksempel på et testspørsmål jeg er ganske fornøyd med ;)

Etter at jeg hadde publisert testen min kom jeg på et spørsmål innen kamerateknikk som jeg selv var ganske fornøyd med:

Se nøye på bildet "Isrose" (Fotograf K72).
Bildet er tatt med håndholdt kamera og uten bruk av blits. (Det er lagt vannmerke på bildet i ettertid.)
Hvilken av disse innstillingene er brukt til å ta dette bildet?
Alt 1: f = 7.1, 1/60 sek
Alt 2: f = 13, 1/125 sek
Alt 3: f = 22, 1/500 sek

For å løse denne oppgaven må elevene ført gjenkjenne at bildet har liten dybdeskarphet, og deretter finne ut hvilken av alternativene som vil gi dette resultatet. Det krever at de vet hvordan et kamera skal stilles inn, og hvordan en slik innstilling kan skrives på formel.
(For de som lurte: Svaret er alternativ 1, fordi liten dybdeskarphet krever stor blenderåpning, og f = 7.1 er den største blenderåpningen.)

Det er vanskelig å lage gode digitale tester!

Nå synes jo jeg det er vanskelig å lage alle former for prøver, så det er kanskje ikke annet å forvente... Enten prøven skal deles ut til elevene på papir, via et word-dokument på PC'en eller som en test i LMS'et, så er det å utforme gode pedagogiske spørsmål en av de største utfordringene jeg har som lærer.

En ting er å teste om elevene har fått med seg faktakunnskap; Nevn tre store representanter for nasjonalromantikken, uavhengig av sjanger? En helt annen ting er å teste om de har skjønt hva som var filosofien bak nasjonalromantikken, og om de vil kunne kjenne igjen en bilde eller en historie som nasjonalromantisk uten å vite hvem som har produsert det. Og for å bevege oss helt opp til toppen av Blooms taksonomi: kan de bruke teknikker, symboler og virkemidler fra nasjonalromantikken for å få frem bestemte budskap i sine egne produkter?

Jeg har den siste uka sittet og testet ut de forskjellige spørsmålstypene som finnes i testfunksjonen i It'sLearning. Jeg må innrømme at jeg er imponert over hvor mye bedre den nye versjonen er, det er virkelig mange og spennende muligheter her. Ikke minst det at man kan legge til ressurser i form av bilder, film etc. Utfordringen ligger i å bruke de riktige spørsmålstypene til det temaet man skal teste.

Selv synes jeg kanskje det å lage flervalgsoppgaver er det tøffest, fordi det er så vanskelig å finne "gode gale svar".  Hvis jeg i tillegg ønsker å stille spørsmål som krever at elevene må resonnere seg frem til rett løsning så merker jeg at de gale alternativene ofte avslører seg selv ved enten å være usannsynlige eller bare rett og slett teite (les: dårlige forsøk på å være "morsomme"). Av de nærmere 20 spørsmålene jeg kom opp med i arbeidet med testen er det vel bare et par tre stykker jeg føler tester noe mer enn rene faktakunnskaper.

Én kommentar

Kan digitale tester brukes i vår undervisning?

Hvis jeg ikke trodde det gikk an å bruke digitale tester på en måte som ga mer effektiv og pedagogisk undervisning enn den undervisningen vi driver i dag, ville jeg neppe valgt å bruke dette semesteret på å studere temaet nettbasert undervisning. Jeg ser for meg mange muligheter, men også begrensninger i bruken av digitale tester. Jeg skal ta for meg noen her:

Som jeg nevnte i innlegget Testing og vurdering av elever i dag mener jeg at formativ vurdering er et av de virkelig svake punktene i vår undervisning. Jeg har tidligere også beskrevet et undervisningsopplegg, hvor det først gjennomgås masse teori, og så får elevene en større praktisk oppgave. (Et typisk fotoopplegg) Jeg ser for meg at det ville være fint å legge inn en test på om elevene har fått med seg teorien før vi går i gang med det praktiske arbeidet. Dette vil være en god pekepinn for lærerene, som da kan fange opp eventuelle problemområder, men først og fremst tror jeg dette kunne hjelpe elevene å sette mer fokus på vesentlige elementer i undervisningen.

Det er flere typer tester som kan være aktuelle på dette punket:

1. En "vanlig" flervalgstest som tester om elevene har lært og fått forståelse for nye faguttrykk. "Gloseprøve"
   
   • Eksempel: Hva er en sammensatt tekst?
     Alternativ 1: Et tekst hvor flere personer har skrevet litt hver.
     Alternativ 2: Et medieprodukt som består av flere typer tekster (bilde, skrift, lyd).
     Alternativ 3: En avisartikkel.
     
2. En "åpent svar" test hvor elevene må reflektere over stoffet som er gjennomgått. "Stil"
   
   • Eksempel: Finn en artikkel som består av både bilde og skrift (sammensatt tekst) i en nettavis. Skriv en analyse av denne. Legg vekt på å bruke de faguttrykkene og teknikkene du har lært i denne perioden. Omfang: 300-500 ord.
     
3. En test hvor elevene blir tvunget til å bruke teorien i idéarbeidet til den praktiske oppgaven ved å sette produktet de skal lage inn i en historisk, kulturell og sosial kontekst.
   
   • Du skal neste uke lage en fotoserie med tema "Høst". Nedenfor ser du eksempler på noen ulike tolkninger at temaet. Kan du kople blide med kunstnerisk retning? (Finn par spørsmål i It'sLearning.)
     
   • Bildet til høyre har tittel "Høst". I en analyse av bildet, hvilke av disse utsagnene er henholdsvis en konnotasjon, en denotasjon og en assosiasjon? (Fyll inn blank spørsmål i It'sLearning.)
     - Solnedgang
     - Varm kakao
     - Grantre
     - Alderdom
     - Kulde
     - Mørkere kvelder
     - Sorg
     
     

Pedagogisk sett er nok testtype 3 den mest "riktige". Den krever at elevene tenker gjennom stoffet og at de klarer å omsette teori i praktisk bruk, den bringer oss høyt opp i Bloom taksonomi. De andre treffer nok lenger nede på skalaen.

Jeg ser likevel en fare med å bare gi oppgaver som tester høyt oppe på Bloom taksonomi: De elevene som faktisk ikke er "best i klassen" kan miste motet dersom de ikke klarer "noen ting". En test som spør etter rene faktakunnskaper, hvor svarene lett kan finnes i en lærerbok, en PPT eller på nettet kan derfor virke mer motiverende.

En løsning her er å gi elevene selv et valg: De som ønsker en grei forståelse av stoffet kan gjøre en test (obligatorisk), de som ønsker å fordype seg noe mer, kan ta en test i tillegg. En gulrot kan være at å få bestått på den vanskelige testen kan telle positivt på semesterkarakteren. (- Vi kan like godt akseptere det; det er karakteren som er målet for de fleste elevene!)

Andre bruksområder for disse testene kan være:

• å stoppe opp midt i en prosjektperiode og bruke en time på å kjøre en test. På den måten minner vi elevene på å bruke teorien i en periode hvor de har lett for å fokusere bare på produksjon.
• å legge ut en test en ukes tid før en muntlig presentasjon, sånn at elevene kan repetere stoffet før summativ vurdering.
• å gi en summativ prøve på sutten av et semester som repetisjon og la denne virke positivt eller negativt på elever som ligger "på vippen" i forhold til semesterkarakter.
• og sikker en hel haug andre eksempler....