Web2.0. Bare uttrykket er nok til å fremkalle stjerner i øynene på en del av mine teknofrelste, engasjerte og fremtidsrettede lærerkollegaer. Åpenhet rundt læring, deling av ressurser, gjenbruk, inspirasjon, digital kompetanse og mer aktive elever. -Fint det, men jeg kjenner at en liten uro dypt nede i magen rører på seg.
Et fellestrekk med alle Web2.0. teknologiene jeg har lært meg å bruke er at jeg i større eller mindre grad må legge ut informasjon om meg selv på nettet. Vil jeg egentlig at Netvibes skal vite hvilke nettsider jeg synes er spennende å følge med på? Hvordan vet jeg at et bilde jeg legger ut av meg selv på Facebook ikke blir brukt i en reklame for tobakk i Argentina? Hvem, om noen, kan egentlig lese de dokumentene jeg lagrer på GoogleDocs?
Er det på tide å sette på bremsene og ta en kikk på hva vi driver med, eller er det sånn at alt nytt er kult og derfor et godt tillegg til undervisningen når vi skal prøve å nå frem til tenåringer? Ikke vet jeg, men jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at det å sette noen ord på "papiret" ofte rydder litt opp i sånne udefinerte følelser. Så i noen innlegg fremover kommer mitt forsøk på en liten opprydning i mitt eget hode i forhold til Web2.0 teknologier jeg har kommet bort de siste årene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar