Jeg kunne ha skrevet om mange flere Web2.0 teknologier, men jeg synes det begynner å utvikle seg et mønster. Jeg er skeptisk til sikkerheten, jeg er usikker på hvem som får tilgang til informasjonen jeg legger ut om meg selv og hva de kan gjøre med det. Spørsmålet blir vel hvor grensa mellom en sunn skepsis og paranoia går?
Jeg husker da jeg satt på skolen i mattetimene og skulle løse oppgaver. Matte var favorittfag og jeg var blant de beste i klassen. Likevel, det verste jeg visste var når læreren begynte å gå rundt i klasserommet og se på hva vi jobbet med. Jeg svettet, ble kvalm og la meg over kladde boka så han ikke skulle se. Tanken på at noen skulle se om jeg gjorde noe feil var rett og slett grusom. Jeg måtte se om jeg fikk det til, sjekke fasit og evt. finne ut selv hva som var feil før noen fikk "kikke meg over skuldra". Senere, da jeg gikk på universitetet, ble vi tvunget til å kommentere hverandres arbeider underveis, jeg hata det, men det er jo ikke tvil om at det ga mye god læring. Og nå sist får jeg altså beskjed om å legge ut alle refleksjonene mine i en blogg som ikke bare er tilgjengelig for de andre studentene i gruppa, men hvem som helst!
OK, jeg innrømmer at i hvert fall noe av dette grenser noe paranoia, og for å være ærlig er jeg ganske stolt av meg selv som klarer å holde denne bloggen gående! Men for å komme tilbake til poenget: Balansegangen mellom å hive seg på alt nytt og kult, og frenestisk holde fast på det trygge og gamle kjente er vanskelig. Jeg vet rett og slett ikke hvor grensa går, men jeg er ganske sikker på at den går på forskjellige steder for forskjellige mennesker. Jeg er også ganske sikker på at grensene flytter selg hele tida; det er bare noen få år siden mora mi ikke ville skrive personlige hilsener på e-post, nå holder hun kontakt med de fleste vennene sine på den måten. Selv tror jeg at jeg vil fortsette å være noe tilbakeholden, samtidig som jeg alltid er nysgjerrig på nye ting. Om jeg blir en fast blogger, eller om jeg bytter ut MSOffice med GoogleDocs gjenstår å se.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar