Web2.0? - Blogg

For å begynne med det nærmeste: bloggen. Det er ingen hemmelighet at jeg er ganske ny i bloggosfæren, denne bloggen ble jeg tvunget til å sette i gang med i forbindelse med kurset "Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon" ved HiST for noen uker siden. Jeg merker at jeg synes det er litt skummelt at hvem som helst kan følge med i hvordan jeg løser oppgavene mine - tenk om jeg skriver noe helt teit? Samtidig har jeg ingen problemer med å se nytteverdien av å lese andres blogger om de sammen temaene, idé- og erfaringsutveksling er gode og inspirerende metoder innenfor undervisning.

Så kan jeg bruke blogging i egen undervisning? Det er ikke tvil om at en del elever vil ha godt av å bli utfordret til å lage noe andre kan se, det er lettere å tenke "at  jeg gidder ikke legge mer arbeid i oppgaven enn at jeg får godkjent" når det bare er læreren som skal lese besvarelsen. For selvsikre elever er nok dette en god metode, men hva med de mer usikre? En ting er at svake elever skjelden liker at andre ser at de er svake, å blottlegge sine svakheter for klassen (eller hele verden for den saks skyld) ser jeg for meg at kan gjøre en vanskelig situasjon værre, i værste fall kan eleven velge å ikke levere noe i det hele tatt for å slippe eventuelle kommentarer på dårlig arbeid. En annen ting er at man risikerer mobbing av elever som skriver noe andre ikke er enige i. Om noen ble ledd ut nå de svare noe galt tidligere, kunne læreren ta det opp med klassen. Læreren kan nok holde et øye med kommentarene på de bloggene som direkte knyttet til faget, men kommentarer kan også komme i chatte-rom eller gjennom andre Web2.0 teknologier. Denne typen mobbing er vanskeligere å oppdage, og "umulig" å stoppe.

Det er heller ikke til å komme vekk i far at bloggen i utgangspunktet er skriftlig, hva med elever med lese- og skrivevansker? Det er ikke gøy at andre ler at alle "trykkleifene", det kan overskygge innholdet i teksten. En løsning er kanskje å si at elevene kan bruke videoblogg, det vil gi tilrettelegging for de som har spesielle behov, uten at det gjøres et stort poeng ut av dette i klassen.