I Forskrift til Opplæringsloven heter det:
Vurdering
§ 4?4 Undervegsvurdering og sluttvurdering
Elevar skal ha undervegsvurdering og sluttvurdering. Undervegsvurderinga ska
l hjelpe til å fremje læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpassaopplæring. Undervegsvurdering kan ein gi både med og utan karakter.
Sluttvurderinga skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget.
Underveisvurdering har vært en stor utfordring for skolene å gjennomføre i praksis, ikke minst p.g.a. kravet om dokumentasjon. De fleste lærere jeg kjenner føler at de gir elevene tilbakemeldinger, veiledning og formidler hvordan de ligger an i faget jevnt og trutt hele året. Dette foregår som regel muntlig, ved at lærer beveger seg rundt i klasserommet og kommenterer og diskuterer elevenes arbeid underveis.
Kravet til dokumentasjon har gjort at denne tilbakemeldingen må foregå skriftlig, noe mange oppfatter som en stor ekstra byrde. Lærere som underviser i flere klasser kan ha opptil et par hundre elever de skal forholde seg til, å skrive utdypende tilbakemeldinger til hver enkelt vil ta mange arbeidstimer som lærere generelt ikke har. På vår skole er det derfor utviklet en database med faste fraser av typen "viser stor innsats i timen" og "har middels måloppnåelse" som lærerne velger ut fra for hver elev en gang hvert semester. Elevenes utbytte av dette er diskutabelt, for å si det mildt. I praksis er tallkarakterene bare døpt om til fraser - alle elever som ligger an til 5 får et sett fraser, alle med 4 et annet o.s.v.
I det siste har jeg lest og forsøkt å lære meg mer om funksjonene og mulighetene i de digitale testmulighetene som ligger i LMS'ene, i mitt tilfelle It'sLearning. Jeg lurer på om det kunne være mulig å benytte denne teknologien for å gi bedre tilbakemeldinger til hver elev, og i tillegg lette arbeidsbyrden for lærerne?
Det er mulig å lage tester hvor man etter hvert spørsmål får en kort tilbakemelding avhengig av hva man har svart. Dersom vi utvikler tester som kan kjøres f.eks. halvveis i semesteret som tester kunnskapen om gjennomgått stoff hos elevene, og så gir dem tilbakemelding om hva som må leses / læres bedre innen hvert fagområde (sidehenvisninger o.l.), så innbiller jeg meg at det er mer nyttig for hver enkelt elev, enn å få vite at han eller hun har "middels måloppnåelse i faget". Fra lærerens side er det etter gjennomført test mulig å ta ut statistikker og rapporter, noe som skulle dekke kravet for dokumentasjon uten for mye arbeid.
Jeg innser at det vil kreve et stort arbeid fra lærerne i utvikling av en sånn test, både i forhold til å lage gode spørsmål, svaralternativer og tilbakemeldinger, og for de fleste av oss en læringsprosess i forhold til denne relativt nye teknologien. Til gjengjeld kan testen trolig brukes flere ganger, evt. inngå i en spørsmålsdatabase hvor man henter ut et relevant sett med spørsmål hvert år.
fredag 17. oktober 2008
tirsdag 14. oktober 2008
Før hadde vi Kopinoravtalen...
Hva har vi nå?
Som lærer kunne man etter visse retningslinjer kopiere fra bøker til bruk i undervisninga. Jeg kunne f.eks. bruke et bilde fra en kunstbok som eksempel i kunsthistorieundervisninga med god samvittighet, fordi skolen betalte sine avgifter til Kopinor.
Nå er det selvfølgelig enklere å finne digitale kopier av bildet på nettet, ta en kopi og lime det inn i det aktuelle dokumentet, men da bryter jeg åndsverksloven.
Jeg underviser på medier og kommunikasjon, og har ansvar for at elevene skal få respekt for lover og regler innenfor fagfeltet. Åndsverkloven står sentralt, i tillegg til VærVarsom-plakaten o.l.
Burde jeg ikke gå foran som et godt eksempel her? Hvor går egentlig grensa for hva som er lov? Jeg føler det blir vanskelig å si til elevene at de kan hente bilder fra nettet hvis de skal levere en oppgave som et word-dokument til meg, men hvis de skal legge den samme oppgave ut på f.eks. en blogg så er det et lovbrudd.
Jeg må innrømme at jeg ikke har sjekket ut om det er kommet noen nye retningslinjer på dette feltet - det kan jo være det finnes noe jeg ikke har fått med meg. Det er kanskje verdt å sjekke?
Som lærer kunne man etter visse retningslinjer kopiere fra bøker til bruk i undervisninga. Jeg kunne f.eks. bruke et bilde fra en kunstbok som eksempel i kunsthistorieundervisninga med god samvittighet, fordi skolen betalte sine avgifter til Kopinor.
Nå er det selvfølgelig enklere å finne digitale kopier av bildet på nettet, ta en kopi og lime det inn i det aktuelle dokumentet, men da bryter jeg åndsverksloven.
Jeg underviser på medier og kommunikasjon, og har ansvar for at elevene skal få respekt for lover og regler innenfor fagfeltet. Åndsverkloven står sentralt, i tillegg til VærVarsom-plakaten o.l.
Burde jeg ikke gå foran som et godt eksempel her? Hvor går egentlig grensa for hva som er lov? Jeg føler det blir vanskelig å si til elevene at de kan hente bilder fra nettet hvis de skal levere en oppgave som et word-dokument til meg, men hvis de skal legge den samme oppgave ut på f.eks. en blogg så er det et lovbrudd.
Jeg må innrømme at jeg ikke har sjekket ut om det er kommet noen nye retningslinjer på dette feltet - det kan jo være det finnes noe jeg ikke har fått med meg. Det er kanskje verdt å sjekke?
Én kommentar
Eksempel på et testspørsmål jeg er ganske fornøyd med ;)
Etter at jeg hadde publisert testen min kom jeg på et spørsmål innen kamerateknikk som jeg selv var ganske fornøyd med:
Se nøye på bildet "Isrose" (Fotograf K72).
Bildet er tatt med håndholdt kamera og uten bruk av blits. (Det er lagt vannmerke på bildet i ettertid.)
Hvilken av disse innstillingene er brukt til å ta dette bildet?
Alt 1: f = 7.1, 1/60 sek
Alt 2: f = 13, 1/125 sek
Alt 3: f = 22, 1/500 sek
For å løse denne oppgaven må elevene ført gjenkjenne at bildet har liten dybdeskarphet, og deretter finne ut hvilken av alternativene som vil gi dette resultatet. Det krever at de vet hvordan et kamera skal stilles inn, og hvordan en slik innstilling kan skrives på formel.
(For de som lurte: Svaret er alternativ 1, fordi liten dybdeskarphet krever stor blenderåpning, og f = 7.1 er den største blenderåpningen.)
Se nøye på bildet "Isrose" (Fotograf K72).Bildet er tatt med håndholdt kamera og uten bruk av blits. (Det er lagt vannmerke på bildet i ettertid.)
Hvilken av disse innstillingene er brukt til å ta dette bildet?
Alt 1: f = 7.1, 1/60 sek
Alt 2: f = 13, 1/125 sek
Alt 3: f = 22, 1/500 sek
For å løse denne oppgaven må elevene ført gjenkjenne at bildet har liten dybdeskarphet, og deretter finne ut hvilken av alternativene som vil gi dette resultatet. Det krever at de vet hvordan et kamera skal stilles inn, og hvordan en slik innstilling kan skrives på formel.
(For de som lurte: Svaret er alternativ 1, fordi liten dybdeskarphet krever stor blenderåpning, og f = 7.1 er den største blenderåpningen.)
Det er vanskelig å lage gode digitale tester!
Nå synes jo jeg det er vanskelig å lage alle former for prøver, så det er kanskje ikke annet å forvente... Enten prøven skal deles ut til elevene på papir, via et word-dokument på PC'en eller som en test i LMS'et, så er det å utforme gode pedagogiske spørsmål en av de største utfordringene jeg har som lærer.
En ting er å teste om elevene har fått med seg faktakunnskap; Nevn tre store representanter for nasjonalromantikken, uavhengig av sjanger? En helt annen ting er å teste om de har skjønt hva som var filosofien bak nasjonalromantikken, og om de vil kunne kjenne igjen en bilde eller en historie som nasjonalromantisk uten å vite hvem som har produsert det. Og for å bevege oss helt opp til toppen av Blooms taksonomi: kan de bruke teknikker, symboler og virkemidler fra nasjonalromantikken for å få frem bestemte budskap i sine egne produkter?
Jeg har den siste uka sittet og testet ut de forskjellige spørsmålstypene som finnes i testfunksjonen i It'sLearning. Jeg må innrømme at jeg er imponert over hvor mye bedre den nye versjonen er, det er virkelig mange og spennende muligheter her. Ikke minst det at man kan legge til ressurser i form av bilder, film etc. Utfordringen ligger i å bruke de riktige spørsmålstypene til det temaet man skal teste.
Selv synes jeg kanskje det å lage flervalgsoppgaver er det tøffest, fordi det er så vanskelig å finne "gode gale svar". Hvis jeg i tillegg ønsker å stille spørsmål som krever at elevene må resonnere seg frem til rett løsning så merker jeg at de gale alternativene ofte avslører seg selv ved enten å være usannsynlige eller bare rett og slett teite (les: dårlige forsøk på å være "morsomme"). Av de nærmere 20 spørsmålene jeg kom opp med i arbeidet med testen er det vel bare et par tre stykker jeg føler tester noe mer enn rene faktakunnskaper.
En ting er å teste om elevene har fått med seg faktakunnskap; Nevn tre store representanter for nasjonalromantikken, uavhengig av sjanger? En helt annen ting er å teste om de har skjønt hva som var filosofien bak nasjonalromantikken, og om de vil kunne kjenne igjen en bilde eller en historie som nasjonalromantisk uten å vite hvem som har produsert det. Og for å bevege oss helt opp til toppen av Blooms taksonomi: kan de bruke teknikker, symboler og virkemidler fra nasjonalromantikken for å få frem bestemte budskap i sine egne produkter?
Jeg har den siste uka sittet og testet ut de forskjellige spørsmålstypene som finnes i testfunksjonen i It'sLearning. Jeg må innrømme at jeg er imponert over hvor mye bedre den nye versjonen er, det er virkelig mange og spennende muligheter her. Ikke minst det at man kan legge til ressurser i form av bilder, film etc. Utfordringen ligger i å bruke de riktige spørsmålstypene til det temaet man skal teste.
Selv synes jeg kanskje det å lage flervalgsoppgaver er det tøffest, fordi det er så vanskelig å finne "gode gale svar". Hvis jeg i tillegg ønsker å stille spørsmål som krever at elevene må resonnere seg frem til rett løsning så merker jeg at de gale alternativene ofte avslører seg selv ved enten å være usannsynlige eller bare rett og slett teite (les: dårlige forsøk på å være "morsomme"). Av de nærmere 20 spørsmålene jeg kom opp med i arbeidet med testen er det vel bare et par tre stykker jeg føler tester noe mer enn rene faktakunnskaper.
Én kommentar
Jeg hører rykter om at Blooms taksonomi er foreldet - i hvert fall at det diskuteres i de pedagogiske fagmiljøene...
søndag 5. oktober 2008
Kan digitale tester brukes i vår undervisning?
Hvis jeg ikke trodde det gikk an å bruke digitale tester på en måte som ga mer effektiv og pedagogisk undervisning enn den undervisningen vi driver i dag, ville jeg neppe valgt å bruke dette semesteret på å studere temaet nettbasert undervisning. Jeg ser for meg mange muligheter, men også begrensninger i bruken av digitale tester. Jeg skal ta for meg noen her:
Som jeg nevnte i innlegget Testing og vurdering av elever i dag mener jeg at formativ vurdering er et av de virkelig svake punktene i vår undervisning. Jeg har tidligere også beskrevet et undervisningsopplegg, hvor det først gjennomgås masse teori, og så får elevene en større praktisk oppgave. (Et typisk fotoopplegg) Jeg ser for meg at det ville være fint å legge inn en test på om elevene har fått med seg teorien før vi går i gang med det praktiske arbeidet. Dette vil være en god pekepinn for lærerene, som da kan fange opp eventuelle problemområder, men først og fremst tror jeg dette kunne hjelpe elevene å sette mer fokus på vesentlige elementer i undervisningen.
Det er flere typer tester som kan være aktuelle på dette punket:
Jeg ser likevel en fare med å bare gi oppgaver som tester høyt oppe på Bloom taksonomi: De elevene som faktisk ikke er "best i klassen" kan miste motet dersom de ikke klarer "noen ting". En test som spør etter rene faktakunnskaper, hvor svarene lett kan finnes i en lærerbok, en PPT eller på nettet kan derfor virke mer motiverende.
En løsning her er å gi elevene selv et valg: De som ønsker en grei forståelse av stoffet kan gjøre en test (obligatorisk), de som ønsker å fordype seg noe mer, kan ta en test i tillegg. En gulrot kan være at å få bestått på den vanskelige testen kan telle positivt på semesterkarakteren. (- Vi kan like godt akseptere det; det er karakteren som er målet for de fleste elevene!)
Andre bruksområder for disse testene kan være:
Som jeg nevnte i innlegget Testing og vurdering av elever i dag mener jeg at formativ vurdering er et av de virkelig svake punktene i vår undervisning. Jeg har tidligere også beskrevet et undervisningsopplegg, hvor det først gjennomgås masse teori, og så får elevene en større praktisk oppgave. (Et typisk fotoopplegg) Jeg ser for meg at det ville være fint å legge inn en test på om elevene har fått med seg teorien før vi går i gang med det praktiske arbeidet. Dette vil være en god pekepinn for lærerene, som da kan fange opp eventuelle problemområder, men først og fremst tror jeg dette kunne hjelpe elevene å sette mer fokus på vesentlige elementer i undervisningen.
Det er flere typer tester som kan være aktuelle på dette punket:
- En "vanlig" flervalgstest som tester om elevene har lært og fått forståelse for nye faguttrykk. "Gloseprøve"
- Eksempel: Hva er en sammensatt tekst?
Alternativ 1: Et tekst hvor flere personer har skrevet litt hver.
Alternativ 2: Et medieprodukt som består av flere typer tekster (bilde, skrift, lyd).
Alternativ 3: En avisartikkel.
- Eksempel: Hva er en sammensatt tekst?
- En "åpent svar" test hvor elevene må reflektere over stoffet som er gjennomgått. "Stil"
- Eksempel: Finn en artikkel som består av både bilde og skrift (sammensatt tekst) i en nettavis. Skriv en analyse av denne. Legg vekt på å bruke de faguttrykkene og teknikkene du har lært i denne perioden. Omfang: 300-500 ord.
- Eksempel: Finn en artikkel som består av både bilde og skrift (sammensatt tekst) i en nettavis. Skriv en analyse av denne. Legg vekt på å bruke de faguttrykkene og teknikkene du har lært i denne perioden. Omfang: 300-500 ord.
- En test hvor elevene blir tvunget til å bruke teorien i idéarbeidet til den praktiske oppgaven ved å sette produktet de skal lage inn i en historisk, kulturell og sosial kontekst.
- Du skal neste uke lage en fotoserie med tema "Høst". Nedenfor ser du eksempler på noen ulike tolkninger at temaet. Kan du kople blide med kunstnerisk retning? (Finn par spørsmål i It'sLearning.)
Bildet til høyre har tittel "Høst". I en analyse av bildet, hvilke av disse utsagnene er henholdsvis en konnotasjon, en denotasjon og en assosiasjon? (Fyll inn blank spørsmål i It'sLearning.)
- Solnedgang
- Varm kakao
- Grantre
- Alderdom
- Kulde
- Mørkere kvelder
- Sorg
- Du skal neste uke lage en fotoserie med tema "Høst". Nedenfor ser du eksempler på noen ulike tolkninger at temaet. Kan du kople blide med kunstnerisk retning? (Finn par spørsmål i It'sLearning.)
Jeg ser likevel en fare med å bare gi oppgaver som tester høyt oppe på Bloom taksonomi: De elevene som faktisk ikke er "best i klassen" kan miste motet dersom de ikke klarer "noen ting". En test som spør etter rene faktakunnskaper, hvor svarene lett kan finnes i en lærerbok, en PPT eller på nettet kan derfor virke mer motiverende.
En løsning her er å gi elevene selv et valg: De som ønsker en grei forståelse av stoffet kan gjøre en test (obligatorisk), de som ønsker å fordype seg noe mer, kan ta en test i tillegg. En gulrot kan være at å få bestått på den vanskelige testen kan telle positivt på semesterkarakteren. (- Vi kan like godt akseptere det; det er karakteren som er målet for de fleste elevene!)
Andre bruksområder for disse testene kan være:
- å stoppe opp midt i en prosjektperiode og bruke en time på å kjøre en test. På den måten minner vi elevene på å bruke teorien i en periode hvor de har lett for å fokusere bare på produksjon.
- å legge ut en test en ukes tid før en muntlig presentasjon, sånn at elevene kan repetere stoffet før summativ vurdering.
- å gi en summativ prøve på sutten av et semester som repetisjon og la denne virke positivt eller negativt på elever som ligger "på vippen" i forhold til semesterkarakter.
- og sikker en hel haug andre eksempler....
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Kirsti
16.okt.2008 kl.11:25Kirsti