Meg og mitt

Jeg begynner å skjønne hvorfor det er så mange mamma-bloggere der ute! Hele verden frykter sunamier, etterskjelv og atomkatastrofe, og jeg er mer opptatt av antallet bæsjebleier vi har skifta den siste uka. Må innrømme det føles litt enspora innimellom. Ingen tvil om at det er verdt det, men nå merker jeg faktisk at jeg begynner å få behov for å komme meg ut en gang i mellom.

I går var jeg på barselgruppe. Der var det flere av damene som sa at de godt kunne tenke seg å bli hjemmeværende på heltid, de hadde egentlig ikke lyst til å begynne på jobb igjen, men syntes det var helt greit å gå hjemme og ta seg av barn og husarbeid. Selv holder jeg på å gå på veggene. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang venta så intenst på at snøen og isen skulle forsvinne så jeg kan gå litt mer tur. (På det føret som er når får jeg for vondt i ryggen når vogna sklir hit og dit.) Jeg vil grave frem fotoutstyret og virkelig jobbe litt med gode motiver. Jeg vil fikse opp i den rotete hagen og få orden på resten flyttelasset. Og ikke minst: Jeg vil at varmen skal komme og ta vekk en del av smertene så hverdagen blir litt lettere!!!

App og bildetest

Dette er et innlegg for å teste en ny app som lar meg blogge rett fra telefonen. Kanskje kan jeg like gjerne blogge mobilbildene mine rett hit som å ha dem et annet sted?

Ny mobilfotoblogg

Nå for tida er jeg stort sett opptatt av å ta meg av min fantastiske lille sønn, hvilket betyr at jeg hverken har tid eller krefter til å drasse rundt med avanserte store speilreflekskamera og masse ekstrautsyr. Nå har jeg alltid hevdet at det viktigste i produksjonen av gode bilder ikke er hvilket kamera, men hvem som trykker på utløseren. Det at jeg ikke har med meg proffutstyret betyr jo ikke at jeg ikke ser motiver i hverdagen. Nå er det én ting jeg har med meg over alt; mobilen, nærmere bestemt en iPhone4. Og når jeg først har den med, hvorfor ikke bruke den?

Jeg har nå startet en blogg med bilder fotografert, redigert med ulike app'er og lastet opp direkte fra mobilen. Dere finner den på fuzzyshot.com/k72. Det er hyggelig om dere vil kikke, følge, kommentere og dele bloggen!!

Oj...

Jeg ble mamma og bloggen ble liggende død.... Sånt skjer, ammetåka får skylda denne gang. Men nå tenkte jeg å gjenoppta litt aktivitet her :)

Først en liten oppsummering av 2010 for min tid - ja da, jeg veit det skulle vært gjort for en måned siden...

Jeg fikk lest mye mindre enn jeg hadde trodd i løpet av året, noe som først og fremst skyldes en utattelig utmattelse i forbindelse med graviditeten. Det blir ikke like gøy å lese når du bare klarer en side av gangen, flyten forsvinner. Men jeg må likevel legge til to bøker:


Tittel: Storgårdsfolk 50 Frihetens pris
Forfatter: Eva J. Stensrud
Startet: 23.12.10
Avsluttet: 25.12.10
Språk: norsk
Format: pocket

Hadde besøk av sivgerfamilien i jula, så jeg fikk noen timers hvile ;)


Tittel: Flimmer
Forfatter: Even Holt og Anne Holt
Startet: 13.12.10
Avsluttet: Langt fra ferdig...
Språk: norsk
Format: innbunnet

Stort persongalleri og lite tid til å lese har gjort at jeg bare har kommet et lite stykke - problemet er at jeg må bla frem og tilbake og minne meg selv om det som har skjedd for i det hele tatt å få med meg sammenhengen. Sånt tar jo enda mer tid...

Fibromyalgimessig var 2010 et fantastisk år! Det skydles atter en gang graviditeten. Jeg har lest at ca halvparten av de som har fibromyalgi blir bedre når de blir gravide, havlparten blir værre. Jeg var tydeligvis blandt de heldige :) Til gjengjeld fikk jeg kraftig bekkenløsning, så det ble alt for lite trening, og nå som fibromyalgien har meldt seg igjen, merkes det godt. Når åper jeg holka forsvinner snart, sånn at det kan bli litt mer regelmessige trilleturer.

Planer for 2011 hører vel også med i et sånt innlegg. Først og fremst skal jeg være i mammaperm i et par måneder til - det er mer enn nok for kroppen min! Så skal pappaen ta over og jeg håper å komme i gang med mer trening og ikke minst litt jobb - men mer om det senere.

Face your fears...

Vi har vel alle våre komplekser? For min del har det alltid vært magen. Den gikk fra valpefett som aldri helt forsvant til valker og bilringer. Så lenge jeg kan huske har jeg forsøkt å kle meg sånn at magen skulle tiltrekke seg minst mulig oppmerksomhet.

Dette året har magen min naturlig nok vært utsatt for en del oppmerksomhet - det er en uke til termin i dag! Ganske tidlig bestemte jeg meg for å prøve å bruke dette til noe positivt. Jeg har vist frem gravidmagen så fort det lot seg gjøre. Ikke at det alltid var så lett, for når man sitter i rullestol så er det veldig lett for å se feit ut i stedet for gravid - nå er ikke det noe problem lenger... Men det har vært nyttig for selvtillitten kjenner jeg, å gå med trange gensere som virkelig fremhever alle formene.

Det er jo sånn at de siste årene så har det blitt vanlig å ta bilder eller avstøpninger av magen. Jeg må innrømme at jeg tror ikke jeg hadde klart å troppe opp i et fotostudio og dra av meg klærene. Men er man fotograf, så har men jo muligheten til å rigge opp litt her hjemme, og med mannen bak kameraet klarte jeg å slappe sånn noenlunde av. (Det ble veldig mange anstrengte positurer i begynnelsen...)

Og her kommer siste del av min utfordring til meg selv: Å legge bildet ut på bloggen.

Dette blir nok det nærmeste dere som lesere av bloggen min kommer til å se bilder av babyen - leg kommer ikke til å bli en mamma-blogger!!! Lover. På tro og ære.