Saken er altså at jeg er her på OJK for fire uker rehabilitering, uten den daglige kontakten med familien og venner og mine "ting og tang" der hjemme og det er lett å til tider føle seg litt utenfor samfunnet. Når jeg da heller ikke blir inkludert i nettsamfunnet så må jeg kjempe litt med meg selv for å ikke ta dette personlig.
En del av opplegget her er også opplæring i form av foredrag og diskusjoner. Et tema som går igjen er kognitiv tenking. Så dette er mitt forsøk på å sette denne teorien ut i praksis. Jeg kan velge hvordan jeg reagerer fløelsesmessig, ved å bestemme meg for hvordan jeg tenker på saken. Sånn jeg ser det er det to muligheter her:
- "Ingen" leser bloggen min, og de få som gjør det synes ikke den er så god at de gidder å tagge meg så andre får se hvem jeg er.
- Jeg her ikke skrevet noe på en stund, det er lenge siden folk har hørt fra meg. (nettopp fordi jeg er her). Derfor har jeg rett og slett ikke vært den første de tenkte på - det er nå en gang sånn at vi husker best det som dukker opp hver dag.
Jeg kunne trekke linjene vidre til hvordan elever som oppleverå utelukkes av nettsafunnet reagerer, og hvordan vi som lærere bør jobbe med dette, men det overlater jeg til hver og en å fundere vidre over. Selv går jeg ut og finner noen andre "innsatte" å tilbringe resten av kvelden sammen med :)
Jeg er veldig glad for at du valgte 2. alternativ, for det du skriver om på bloggen din er såvisst verdt å lese. At du ikke ble tagget er naturligvis en forglemmelse, og innlegget ditt er en viktig påminnelse om hvordan noe som i utgangspunktet virker veldig uskyldig faktisk også har kraft i seg til å være vondt dersom betingelsene ligger til rette for det. Det er noe alle vi som jobber med mennesker trenger å huske på hele tiden.
SvarSlettLykke til med rehabiliteringen! Jeg ser frem til flere innlegg her på bloggen din.
Jeg må si at det stakk litt når jeg leste innlegget ditt. Dette er dilemmaet med slike ting, du velger ut noen, og da er det lett å overse andre. Du er ikke glemt, og bloggen din leses. Dette er dilemmaet med nettsamfunn, det blir lett synlig når en blir oversett (selv om det ikke var meningen).
SvarSlettJeg synes du er inne på interessante refleksjoner som er viktig å tenke på. dette er virkligheten til mange elever, noe vi voksne må være oppmerksomme på.
Lykke til. Vi leser bloggen din :-)
Takk for kommentarer :) Jeg må bare understreke at jeg ikke hadde skrevet dette innlegget hvis jeg ikke for lengst hadde landet på alternativ to - jeg er ikke det minste såra og vondbråten for at jeg ikke ble tagget, men jeg ville vel ikke vært menneskelig om jeg ikke følte litt på det å stå utenfor. Dessuten slapp jeg å finne på 7 ting, jeg satt her og tenkte her om dagen og fant ut at det slett ikke var noen lett oppgave :D
SvarSlettNå tagget jeg deg! Nå må du skrive 7 ting jeg ikke vet om deg.
SvarSlettEgentlig er det et symptom på tidens travelhet er vi stopper på 7. Før i gamle dager holdt de på helt til 100.
Hjelp! Jeg er heller ikke tagget! I hvertfall har jeg ikke oppdaget det, men jeg tror faktisk ikke jeg er tagget (har dog ikke lest RSS på en stund).
SvarSlettJeg tenkte også som Kirsti, men så begynte jeg å tenke over: Hvis jeg blir tagget, hvem skal jeg tagge videre da? Jeg kunne i så fall tagge noen som ikke forventet å bli tagget, rett og slett for å inkludere dem. Men så døde den tanken: Jeg har jo bare 7 muligheter, og da blir noen utenfor. Risikoen for at noen aldri blir med er stor, også fordi det ikke er noen sentral statistikk som viser popularitetstaggede blogger og de som enda ikke har blitt tagget...
Slike kjedebrevøvelser er likevel morsomme, for det har vært spennende å lese alle 7-er-innleggene den siste tiden. "Teit", tenkte jeg riktignok i starten, men så innså jeg at det faktisk er mennesker bak hver fagblogg, og det er da interessant å vite litt mer om disse menneskene som skriver om faglige ting.
Jeg er derfor kommet fram til at jeg skal skrive et 7-er-innlegg uansett om jeg blir tagget eller ikke, og jeg kommer ikke til å tagge folk for da vil noen føle seg inkludert og andre ekskludert. Jeg kjører altså min egen vri: 7 om meg selv men ingen mennesker tagges. Alle som leser innlegget oppfordres derimot til å tagge videre.
Alle bloggene i bloggosfæren er interessante, synes jeg, og det kan ofte være bare en setning som gir meg idéer, så ikke tvil et sekund på at du og alle andre har masse å bidra med! Vil også si takk for at du og andre skriver en blogg. Takk for at dere tar dere tid til å dele tankene med oss andre faste, og ikke minst: fremtidige lesere.
Jeg så deg bli tagget rundt forrige helg Svend Andreas, men jeg husker ikke hvor... Du får sjekke din egen statistikk!
SvarSlett