I dag er jeg sliten og lykkelig!

Jeg har vært på Rikshospitalet på siste kontroll på "Fibromyalgiprosjektet". For to år siden var jeg sammen med ca 40 andre i Tyrkia i fire uker på "treningsleir". I etterkant har vi vært inne på kontroll en del ganger, for å se om vi har hatt bedre utbytte enn den gjengen som var på Skogli, og i da var altså siste sjekk.


Jeg hadde reaksjon på færre tenderpunkter enn noen gang tidligere (med unntak av avreisedagen i Tyrkia). Jeg gikk 712 meter på 6 minutter! Da jeg for dro til Tyrkia, gikk jeg bare 540 meter. Selv om det har vært en økning hele veien viser statistikken at det er det siste året jeg har hatt den største fremgangen, og det må jo bety at jeg nå har funnet en måte å takle denne sykdommen på.


For meg er oppskriften skremmende enkel: Tren litt hver dag, og ta hensyn til dagsformen. For det meste går jeg turer, da jeg etter et rehab-opphold som hadde gjort meg dårligere og en påfølgende influensa i mars i år begynte å trene systematisk, klarte jeg ikke gå mer enn noen hundre meter av gangen. På det meste i sommer gikk jeg 7 km! Nå er det høst, og kroppen protesterer litt mer på aktiviteten. Det har gjort at jeg har strevd med motivasjonen de siste ukene, men å se i dag at det faktisk hjelper over tid, ga et skikkelig kick!


Nå håper jeg bare at dette studiet kan bevise at folk med FM har godt av et opphold i varmere strøk om vinteren, sånn at også vi kan søke på behandlingsreiser til utlandet via rikshospitalet som så mange drømmer om.