Godt nytt år?

Det er et nytt år, og jeg sitter her og lurer på hva 2010 vil bringe…


Kulda ligger over Østlandet, og jeg har ikke gått på ski på tre år. Forkjølelsen som har revet kroppen i stykker de siste ukene vil ikke gi seg, og det er bae å innse at det ikke blir noen tur ut i finværet i dag heller. Men etter ei juletid med alt for mye god mat og alt for lite aktivitet er det på tide å planlegge et nytt og bedre liv: Fra i morgen av SKAL jeg gå en tur hver dag! Om det så bare blir noen hundre meter, så skal jeg ut av huset – etter hvert går det vel lettere igjen. Og jeg skal prøve å spise litt sunnere. Har hørt at lav-karbo er bra for oss FM'ere, men tror ikke jeg takler å kutte ut poteter og pasta, så jeg satser i hvert fall i første omgang på et godt gammeldags sunt kosthold, kutter ut snop i ukedagene og håper at det i alle fall gir litt utslag på vektnåla.


Utover våren ligger det vel an til at jeg må i gang med en eller annen form for jobb. Jeg håper jeg ikke blir tvunget av Nav til å gå på noe sånt utprøvingsopplegg som krever at man er til stede full arbeidstid over noen uker – det vet jeg ikke går. Så for å være litt forberedt sjekker jeg ut mulighetene for å jobbe deltid. Aller helst skulle jeg jobbe hjemmefra (det føles bortkasta å bruke krefter på lang reisevei) og gjerne over nett, de nærmeste ukene vil gå med til å sjekke ut mulighetene.


Sånn litt utenfor mine egne fire vegger må jeg vel håpe at XMRV-forskninga etter hvert gir noen resultater, også for fibromyalgi. Annen forskning pågår jo, det blir spennende å se resultatene av Tyrkia-prosjektet jeg var med på. Men mest av alt er det vel viktig at forskninga gir noen resultater, i form av behandlingsopplegg. Selv har jeg tro på å følge etter svenskene og lage tverrfaglige opplegg over lang tid vil gi bedre resultater enn å sende folk hit eller dit i fire uker, bare for å sende dem hjem igjen uten noen form for tilgang til varmtvannstrening, psykisk oppfølging eller hjelpemidler.


2009 var året da jeg følte at fibromyalgien gjorde en vending for min del, jeg ble faktisk bedre. Etter flere år med konstant motgang var det fantastisk å klare seg uten krykker, klare å sitte gjennom en kinoforestilling og kose seg i selskap med venner. Jeg satser på at 2010 fortsetter i samme retning og ønsker alle et riktig godt nytt år!!!