The Return Journey

Blogger fra Moss sykehus denne gangen. Jeg har nettopp drukket to beger med druesukker - det smaker helt pyton og hjelper definitivt ikke på kvalmen! Nå er det bare å sitte her og vente i to timer... Glukosebelastning er noe dritt, men det er vel greit å passe på blodsukkeret i disse dager. Får bare håpe det ikke er noe svangerskapsdiapetes på gang!

Men dette skulle ikke være noe syteinnlegg om det å være gravid og alle plagene som følger med det, jeg skulle skrive om boka jeg begynte på mens jeg fortsatt bodde på Ås, og som ble avsluttet her i Moss for noen uker siden:

Maeve Binchy er dronninga av "short stories"! På skolen lærte jeg at "short stories" var engelsk for "novelle", men etter flere bøker av Binchy så har jeg kommet frem til at det egentlig ikke stemmer helt - i hvert fall ikke hvis jeg legger til grunn alle de spesifikke kriteriene for en novelle som norsklæreren ramsa opp. Binchy skriver vel heller noe jeg vil kalle korte historier, nesten som små romaner over bare noen få sider. Hun har gitt ut flere bøker med sånne historier. Noen, som Quentins og Whitethorn Woods har en grunnhistorie, og så mange små historier som flettes inn i hverandre men også kan stå helt for seg selv. Victoria Line Central Line og denne siste, The Return Journey betår av historier som ikke har noen sammenheng seg i mellom, utover et vagt tema.

I The Return Journey handler alle historiene på et eller annet vis om å finne tilbake til sine røtter. I løpet av bare noen sider blir vi kjent med mennesker som står overfor valg i livet, enten det er å forlate sin alkoholiserte ektemann eller å forholde seg til et navn som i alle år har vært grunnlag for mobbing.

Fordelen med sånne bøker er at det er helt greit å lese en historie og så legge boka fra seg og slukke lyset for kvelden, man mister ikke nattesøvn fordi det er for spennende. På den andre sida kan det også være litt dumt, det er liksom ingenting som lokker deg til å plukke opp boka igjen for å se hvordan ting utvikler seg vidre.

Uansett, Maeve Binchy er er en av de forfatterne jeg vet at jeg alltid vil kose meg med. Hun beskriver ofte menneskeskjebner som er vonde, men på en varm måte som gjør at man føler seg positiv etterpå, ikke nedbrutt over alt det vonde i verden.

Kanskje er det dette som er grunnen til at hun på norsk er blitt trivallitteratur? Jeg lurte i mange å på hvorfor bøkene hennes ikke var oversatt til norsk, og da de endelig kom for et par år siden så ble jeg veldig overrasket over å finne dem i bladhylla sammen med legeromanene og erotikken. Mange styrer jo unna disse hyllene av prinsipp, og bare papirkvaliteten på disse bøkene signaliserer jo billig og dårlig kvalitet. Nå innrømmer jeg gjerne at jeg leser en Harlequinn-roman innimellom, det er underholdning på linje med såpeoperaer på tv, men å putte Binchy i denne kategorien føler i alle fall jeg blir helt feil!

Tittel: The Return Journey
Forfatter: Maeve Binchy
Startet: 1.7.10
Avsluttet: 26.7.10
Språk: engelsk
Format: pocket

P.S. Fikk ikke iPhone til å kople meg på nett, så innlegget lastes opp hjemme i ettertid. Har fått beskjed om at det ikke er antydning til svangerskapsdiabetes - jippi!!!