Jeg skal jo bare...

Nesten 40 år, og jeg har fortsatt ikke egentlig skjønt budskapet til pappaen til Albert Åberg...

Jeg merker jo at kroppen er sliten, det skulle bare mangle etter hormonbehandlinger og graviditet med mye kvalme og vond bekkenløsning i månedsvis at ikke en fibromyalgikropp begynte å si i fra at dette begynner å bli tungt. Jeg er ikke helt naiv, og jeg kjenner da min egen kropp såpass etter alle disse årene at jeg merker symptomene, det er bare det at...

• jeg skal jo bare sette oppvaska i maskina så det ikke begynner å lukte.
• jeg skal jo bare brette noen klær så jeg slipper å ha tørkestativet midt på stuegulvet hele dagen. Det skal bli så godt å kunne bruke det vaskerommet i kjelleren ordentlig, når jeg bare kan gå i trapper igjen!
• jeg skal jo bare en snartur innom butikken, vi er nesten tom for jogurt, og det trenger jeg for å holde kvalmen i sjakk.
• jeg skal jo bare lage en enkel lunsj, det er jo så hyggelig at naboene vil komme innom.

Jeg kunne fortsatt, men dere skjønner poenget. En million småting, og sånn egentlig så føler jeg jo at hver enkelt ting ikke akkurat krever innsats på nivå med en olympisk toppidrettsutøver, for å si det sånn. Det er jo virkelig bare sånt man gjør.

Men så er det altså summen av disse tingene som sliter meg ut. I går rant tårene mer eller mindre sammenhengende i 10-12 timer, bare avbrudt når jeg klarte å feste blikket på tv-skjermen og glemme meg selv for en halvtime takket være en dramakomedie fra Hollywood. I dag holder jeg senga. Jeg prøver å slappe av, men hodet vil ikke helt være med. Jeg vet det står oppvask på benken, og at det står to fulle stativ med tørr klesvask midt på stuegulvet. Og ikke minst, jeg vet at det står i alle bøkene at det er viktig å holde seg i form frem mot fødselen!

Det store spørsmålet er vel om det er hvile eller aktivitet som er best for nurket i magen akkurat nå... Det er vel sånn det er å være mor, at man setter andre foran seg selv?

Storgårdsfolk 48 Maskerade

Nok en gang er det en seriebok som bryter inn i en periode hvor jeg ikke klarer å lese. Jeg begynte en bok av Lisa Jewel for noen uker siden, men måtte gi opp fordi jeg rett og slett ikke fikk med meg innholdet - noen kaller det ammetåke (selv før fødsel), selv tror jeg bare det er utmattelse... Har så smått innsett av lista over bøker jeg ønsker å lese (til høyre) ikke blir kortere i løpet av 2010, snarere tvert imot...

Tittel: Storgårdsfolk 48 Maskerade
Forfatter: Eva J. Stensrud
Startet: 22.09.10
Avsluttet: 23.09.10
Språk: norsk
Format: pocket

Trusehandel

Følgene lille historie ble egentlig skrevet som et innlegg i et forum for gravid, men jeg fant ut jeg ville legge den ut her og. Jeg beklager på forhånd om noen skulle synes innholdet blir vel intimt...

Jeg har strevd med bekkenløsningsproblemer siden i uke 13 i graviditeten, og er egentlig ganske lei. Et tips som går igjen flere i flere fora har er å bruke glatt undertøy så det blir lettere å snu seg om natta. Sånn smådesperat dro jeg av gårde på det lokale handlesenteret og fikk lånt en sånn MartCart for å komme meg rundt – innstilt på at dette kunne bli en utfordring. Jeg er i utgangspunktet overvektig, og med stor mage så tenkte jeg at utvalget av sexy satinundertøy kunne være litt begrenset, for å si det sånn…

Optimist som jeg prøver å være, startet jeg jakten på KappAhl og Lindex – det er tross alt bare snakk om undertøy jeg kan bruke i noen få måneder før ungen spretter ut, så om prisen er noenlunde lav så er et helt greit. Ikke overraskende hadde de bare bomullstruser i mammastørrelser. Jeg gjorde et forsøk på H&M også, men der var det så trangt mellom radene at jeg ikke en gang kom med inn til mammatøyet med MartCart’en…

Vel, da var det bare en mulighet igjen: undertøysbutikken. Dere vet, den som har kvalitetsundertøy til priser vi helst ikke vil tenke på. På dette tidspunktet begynte smertene å bli mer enn merkbare, for å si det sånn, og tanken på enda en natt uten sammenhengende søvn i mer enn en halvtime gjorde at bankkortet begynte å hoppe i lommeboka.

I undertøysbutikken var det akkurat plass til å kjøre frem til disken, men rundt i butikken kom jeg meg ikke på egenhånd. Dermed var det bare å legge frem problematikken for den unge damen bak disken, og se hva hun kom frem med. Jo da, frem kom to truser, en av dem var om ikke satin, så i alle fall glattere i stoffet enn bomull. Etter litt mer leting fant hun t.o.m. i størrelse XXXL – ja da føler man seg lekker! Jeg lukket ørene for jamringen fra lommeboka og trakk kortet for en særdeles lite lekker truse til kr 180,- og dro hjemover mens jeg dagdrømte om en god natts søvn.

Om kvelden dro jeg på meg hva bare kan beskrives som noe jeg fikk et glimt av da bestemor skiftet på hyttetur da jeg var liten; hudfarget, godt opp i midjen og ned over rumpa. Ganske behagelig i grunnen, men bare sånn akkurat stor nok. Så krøp jeg til køys.

I løpet av natta oppdaget jeg et par ting: For det første ble stoffet adskillig mindre glatt da det ble trukket i bredden over min bakende, forskjellen fra en vanlig bomullstruse var forsvinnende liten. Og fronten av trusa var merkelig stiv, den ble heller ikke mykere etter at jeg hadde hatt den på meg en stund. Det var da jeg begynte å ane at noe ikke var gått helt etter planen.

Morgenen etter grov jeg frem de små lappene jeg hadde klippet av før jeg la meg, og fikk en aldri så liten overraskelse: Trusa var av typen ”hold-in”! Om det er en gang i livet kvinner må kunne la magen strutte, så må det da være under en graviditet? Nå to uker senere er trusa for lengst blitt alt for liten – jeg rakk å bruke den en gang til etter den første natta. Kr 90,- per bruk!

Nå har jeg funnet ut at en bar bak er det glatteste alternativet for meg :)

Paracetamol ikke trygt under graviditet likevel?

I Aftenposten i dag var det en artikkel om at forskere har påvist at babyer som får Paracetamol i magen eller de første 6 mnd er i større fare for å få allergi og astma.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3793185.ece

Selv har jeg arvet allergier og astma og har trodd jeg tok alle forholdsregler for å minske faren for at junior i magen skulle få det samme. Kommer i hvert fall til å lide meg gjennom hodepina heller enn å ta piller resten av svangerskapet og ammeperioden!

Teflonhjerne et tegn på lite trening???

I Schrödingers katt på NRK i dag var det et innslag om hvordan trening øker intelligensen. Får meg til å lure på om det at fibromyalgipasienter ikke greier å få trent så mye er grunnen til den kjente teflonhjernen?

Schrödingers katt

(Spol frem til ca 22 min for å komme rett til innslaget.)

Tid og krefter

Hvordan har folk tid og krefter til å legge ut ørten blogginnlegg hver dag? Jeg har vel et par hundre blogger jeg følger gjennom RSS-leseren min - og når jeg sier følger, så mener jeg at jeg skummer over overskriftene på de aller fleste innleggene, og leser kanskje et par om dagen sånn i snitt.

Det som fasinerer meg er mennersker som er i full jobb, har familie og diverse hobbyer som greier å finne tid til å skrive, og t.o.m. ta bilder, å legge ut hver dag. Andre jeg følger har en hverdag mer lik min, med sykdom og utmattelse. Men selv de med fibromyalgi eller ME, med flere barn og hund og katt og mann og hus -de finner på et eller annet vis tid og krefter til å skrive lange innlegg flere ganger om dagen. Hvordan er det mulig???

Når folk beklager at det er lenge siden de har skrevet noe, og forrige innlegg er tre dager gammelt, da blir jeg litt stressa. Selv skriver jeg jo bare av og til. Kanskje er noe av forklaringen, i hvert fall i forhold til disse hyperkative mammabloggerne, at jeg ikke liker å utlevere alt jeg gjør på nett. Jeg skriver hvis jeg har noe på hjertet, men jeg bruker ikke tid på å fortelle at i dag skal jeg på Ikea eller i går var jeg på bassengtrening - med mindre det faktisk er som bakgrunn for et tema jeg vil ta opp. F.eks. kunne jeg finne på å skrive om fordelene med varmtvannsbasseng for pasienter med bekkenløsning og / eller fibromyalgi.

Dette er ingen kritikk av de som velger å skrive personlige dagbøker på blogg, selv er jeg veldig konservativ når det gjelder å legge ut personlig informasjon, og kommer sikkert til å være enda værre når jeg etterhvert får et barn inn i hverdagen.