Eg elska ho

Jeg blir ikke helt klok på hva jeg synes om Anna Gavaldas bøker. Mens jeg leser dem, så synes jeg egentlig det er ganske kjedelig, det er skjelden jeg leser mer enn 10 sider av gangen, så blir jeg lei og legger boka fra meg. Men så tar jeg meg i å lure på hvordan det går med disse personene, og plukker opp boka på nytt...

Eg elska ho fant jeg i bokhylla da jeg skulle pakke ned før flytting - sånn er det når det blir mange bøker, og speiselt sånne som har kommet som gratis gaver fra bokklubber, det er ikke alltid jeg har oversikt. Men jeg hørte Saman er ein mindre aleine i fjor sommer på digibok, og den syntes jeg var OK, så jeg tenkte jeg fikk gi denne også en sjanse.

Chloé er blitt forlatt av sin ektemann til fordel for ei elskerinne. Hun tar med seg sine to dørtre og av alle sin svigerfar, som hun har et mildt sagt anstrengt forholdt til, og reiser til svigerfamiliens feriehus for å komme seg vekk en stund. Hele boka irriterer det meg at hun reiser dit og sammen med ham, for meg gir det ikke mening. Hvis du vil komme over din utro eketemann, så reiser du vel ikke vekk med hans inneslutta og strenge far? Uansett, de to begynner å snakke, og gjennom hans fortellinger om sitt liv får Chloé ny innsikt til å gå vidre med sitt.

Tittel: Eg elska ho
Forfatter: Anna Gavalda
Startet: 22.06.10
Avsluttet: 1.7.10
Språk: norsk (nynorsk), oversatt fra fransk
Format: innbundet

Hva skedde???

Nå dukket det plutselig opp et bilde i bloggen min som jeg ikke la ut. Det lå i eget innlegg og var bilde av en liten baby-gutt. Det er ingen andre enn meg som skal ha publiseringsrettigheter her, så jeg slettet innlegget umiddelbart tilfelle dette var en eller annen form for virus eller noe annet skummelt. Men jeg skulle gjerne visst hva som skjedde???

I dag har jeg bare lyst til å syte...

Og siden dette er min blogg, og ingen andre har noe de skulle ha sagt, så akter jeg å gjøre nettopp det!


De siste par dagene har jeg vært nødt til å ta i bruk krykkene her hjemme også, ikke bare når jeg skal gå langt. Jeg begynner virkelig å forstå hvilket gigantisk steg i utviklingen av menneskerasen det var å reise seg å gå på to bein! Vi er jo totalt avhengige av hendene våre. Hvordan frakter en person som bruker krykker med seg et glass vann fra springen på kjøkkenet og ut til sofakroken på stua? Eller hvordan får en tak i varene på øverste hylle i butikken uten at krykka går i gulvet med et smell?


Jeg innser jo at det må finnes teknikker som man kan lære seg for å takle dette – jeg mener , det er jo folk som lever sånn hele tida, og de sulter jo ikke i hjel! Det er bare det at jeg ikke helt har lært meg dette enda, og det er noe nytt og frustrerende uansett hvor jeg snur meg.


Rett før helga bestemte vi oss for å spise på en av restaurantene på senteret før vi tok ukeshandelen. Kom meg til restauranten i andre enden av bygget, men på vei tilbake til matbutikken hadde jeg så vondt at jeg måtte kjempe mot tårene. Det endte med at jeg lånte en sånn elektrisk rullestol med handlekurv som senteret har stående - har i grunnen aldri sett noen under 80 bruke dem, og skal jeg dømme ut i fra alle de rare blikkene jeg fikk så er det ikke så mange andre som har det heller. Handleturen ble lettere, men jeg følte meg som en idiot - spesielt når jeg måtte rygge, for da pep det som en gjennomsnittlig trailer. Og problemet med å få tak i det på øverste hylle ble ikke akkurat løst... Det er godt jeg har en snill mann!!!


Det er forresten ikke bare i butikken han får gjennomgå for tida. Smertene er etterhvert så plagsomme at jeg nesten ikke sover – får jeg fire timer i strekk er det luksus. Og å sovne igjen er jo bare å glemme, finner jeg en ok stilling å ligge i, så tar det toppen et par minutter før en eller annen muskel finner ut at den skal krampe seg. (Vi snakker her om en person som i gode perioder sover 10-14 timer i døgnet for å takle fibromyalgismertene og -utmattelsen.) Dermed går jeg rundt konstant trøtt og grinete – gosh, så morsom jeg må være å ha i huset!


De siste ukene har også hormonene begynt å leke seg med humøret mitt. Tårene renner enten jeg ser Dagsrevyen eller Frustrerte fruer, men det har jeg skrevet om før.


Og som om ikke det var nok: Skulle ikke kvalmen liksom gi seg etter første trimester? Jo da, jeg har da begynt å ha noen bedre perioder, noen timer i strekk i hvert fall. Og jeg holder stort sett på maten, men det ligger fortsatt små plastposer strategisk plassert rundt i hele huset – det er jo ikke sånn at jeg rekker å løpe (les: halte) meg til doskåla om noe skulle finne på å komme i retur.


Det er en ting til jeg vil ta med når jeg først er i gang: Gravide får som kjent etterhvert problemer med å bruke sine vanlige klær. Og da lurer jeg på; hvorfor stopper alle mammaklær på str 42? Jeg innrømmer gjerne at jeg er noe overvektig – det er resultatet av mange år med smerter hver gang jeg prøvde å trene, men str 48 er da ikke ekstremt? Hva hjelper det meg om det er plass til magen innafor bukselinninga, om halve rompa henger utenfor? Jeg tror jeg satser på å tilbringe de neste månedene i tights og tunika – og så får jeg ta ut shoppingbehovet (i den grad jeg er i stand til gå i butikker) på små søte sparkebukser og luer.


Jeg prøver jo å holde blikket på det målet som det heter. Det er ikke like lett hver dag, og i dag klarte jeg ikke å motstå fristelsen til å grave meg ned i plagene en stund. Men så, midt oppe i det hele, så kjenner jeg et lite spark. Den lille pjokken inni magen der liker tydeligvis å turne, og bare tanken på at om noen måneder så har vi det barnet vi har drømt om i så mange år, hjelper på humøret. Hva annet kan jeg si enn at det er verdt alle smerter og utfordringer på veien?

Storgårdsfolk 48 Befrielse og bedrag

Motatt i postkassa kl 17 på onsdag, fullført kl 11 på torsdag - ingen skal påstå dette er tung litteratur, men jeg innrømmer at jeg liker det! Egentlig er jeg ganske imponert over en forfatter som greier å skrive nærmere 50 bøker om de samme karakterene, og ikke bli kjedelig og gjentagende.

Tittel: Storgårdsfolk 48 Befrielse og bedrag
Forfatter: Eva J. Stensrud
Startet: 26.03.10
Avsluttet: 28.03.10
Språk: norsk
Format: pocket

The Perfect Holyday

Det kan kanskje virke som jeg har fått opp tempoet på lesingen, men det er bare en illusjon. Jeg kom over en liten bok, nærmest bare et hefte i London sist helg. Den var del av en serie kalt Quick Reads. Som de selv beskriver det: "Quick Reads are short, sharp shots of entertainment" like godt egnet for erfarne lesere som trenger en "fix" og personer som ikke har lest noe særlig tidligere. Så vidt jeg kan se fra lista over tilgjengelige titler skulle det da også være noe for en hver smak.

I The Perfect Holiday møter vi tre kvinner på vei hjem til Irland fra ferie på Korfu. De har opplevd de to ukene svært forskjellig. Hele romanen er på 87 sider med stor skrift.

Cathy Kelly er en av flere irske forfattere som er tydelig inspirert av Maeve Binchy - de færreste klarer det like godt som henne, men de fleste får til ok bøker.

Tittel: The Perfect Holiday
Forfatter: Cathy Kelly
Startet: 11.06.10
Avsluttet: 21.06.10
Språk: engelsk
Format: pocket